Randi Marie (88) vet hvem som bodde hvor i hele Agder – reporteren mistet tråden ved tredje fetter

Klokka sju går Randi Marie (88) ned trappa, slik hun alltid gjør. Heisen har hun aldri brukt. – Den er for folk som har dårlig tid, sier hun. Reporteren tok den likevel, og kom fram fire minutter senere. Da var hun allerede i gang.

Allerede i oppgangen har hun gått gjennom hvem som bodde i hver leilighet før, hvem de var gift med, hvem barna deres giftet seg med, og hvor barnebarna bor nå. En av dem jobber med noe med data i Bergen. Reporteren noterte så fort han kunne. Etter andre etasje var notatblokka full av piler.

Turen går til Granestua, som er hjemmebanen, men hun går tur overalt der det finnes en sti og helst en bakke. Det går ikke an å gå ti meter uten at noen hilser. Etter hver hilsen følger en kort forelesning: hvem det var, hvem moren var, hvor de bodde før de flyttet, og hvem de egentlig er i slekt med. Reporteren telte 41 kjente på første runde og mistet tråden ved tredje fetter. Familien sier det er helt normalt. Sønnen hennes har prøvd å følge med i over femti år. Underveis slår hun fast at det er en svarttrost som synger. Det er hun og barnebarnet (28) enige om.

Halvveis opp andre bakke måtte reporteren sette seg på en stein. Randi Marie gikk tilbake for å hente ham. – Dere unge har så dårlig kondis, sa hun, og ga ham en halv kvikklunsj. Så spurte hun om han hadde spist ordentlig frokost, om han fikk nok søvn og om han hadde det bra på jobben. Deretter fortalte hun ham hvem han er i slekt med.

Ved utsiktspunktet sto Ordføreren med saksa klar. Han hadde hørt om jubileet og ville klippe en snor. – Jeg skjærer kaka mi selv, takk, sa Randi Marie. Så benyttet hun anledningen til å gå gjennom kommunens siste femti år med ham, punkt for punkt.

Det meste var bedre før, fastslår hun: veiene, bussene, brøytingen og ordførerne. – Før hadde vi ordførere som gikk, sa hun, og så ned på skoene hans. Så pekte hun ut over vannet. – Og hva er de nye fuglekassene der nede? Firkantede trekasser stablet oppå hverandre. Før bygde folk hus.

Ordføreren svarte at kommunen tar innspillet med i det videre arbeidet. – Det sa dere i 1974 også, sa hun, og fortalte ham hvem bestefaren hans var gift med før han giftet seg med bestemoren. Det visste ikke Ordføreren. Han klippet snora likevel, mest for å ha klippet noe, og gikk ned den andre veien.

Hun har en kommentar til alt man sier. Reporteren sa at det var fint vær. – Det betyr regn nå, sa hun, det har fylkestinget vedtatt. Mandagene er satt av til bridge. Bridgebordet er etter alt å dømme det eneste faste møtet i Agder som har saksliste, holder seg til den og er ferdig til kaffen. Bystyret har fått tilbud om å hospitere.

På nattbordet ligger en tykk bok om Islands historie. Hun er kommet til første verdenskrig, som begynte med Serbia og endte med at islendingene fikk solgt fisken sin dyrt. – De var fattige som kirkerotter, så kom det noe ingen ønsket seg, og plutselig hadde de råd til poteter, oppsummerer hun. Hun mener kommunen burde lest kapittelet før den la budsjettet.

Boka er blitt lest mer enn planlagt i høst, for tv-en sluttet å virke midt i tennissesongen. Teleselskapet sendte ny dekoder, et skjema og tre ventemeldinger med panfløyte. Ingenting hjalp. Til slutt ringte hun barnebarnet, som trykket på knappen det sto «Kilde» på. Det tok førti sekunder, og hun rakk andre sett.

Snart blir det en lengre tur. Hun reiser ofte med døtrene sine, og neste tur går til Portugal. Avisas oversetter Giovanna har lovet å hjelpe med språket, men sitter i Brasil og har så langt bare anbefalt en strand i feil land. Randi Marie har allerede funnet ut hvem hun kjenner der nede.

Klokka ti er vi tilbake ved blokka. Noen ganger inviterer hun til kake på bursdagen, men i år er mye av familien bortreist. Hun forteller reporteren hvor hver enkelt er, hvem de reiser med og hva de jobber med. Det står fårikål på komfyren, i tilfelle noen kom sultne. Det gjorde reporteren. Han fikk to porsjoner og en matboks med hjem, for hun er opptatt av at alle skal ha det bra.

Hun følger ham til døra. – Takk for turen. Hils moren din, sier hun. Reporteren har aldri nevnt moren sin. Hun vet likevel hvem hun er, hvor hun bodde i 1971 og hvem hun var i slekt med.

Agderpesten gratulerer Randi Marie så mye med 88-årsdagen! Vi ønsker deg mange flere turer, mange flere seire over kommunen, og noen som endelig klarer å følge med på hvem som er i slekt med hvem. Hipp hurra!