Satire ReportasjeNyheter
Havna sprenger sjøbunnen for å få bredere innseiling – nå ligger sjøbunnen på en lekter midt i den: – Vi er fortsatt veldig happy
Sprengningen er beregnet ned til siste kubikkmeter. Hvor kubikkmeterne skal gjøre av seg etterpå, er det ingen som har villet svare på, allerminst nabokommunene.
Innseilingen til Arendal skal bli bredere og dypere. I løpet av høsten skal 21.000 kubikkmeter masse sprenges løs fra sjøbunnen og fjernes, slik at større skip kan finne veien inn til byen. Prosjektlederen i havnevesenet legger ikke skjul på stemningen.
– Vi er veldig happy, sier hun.
Selve sprengningen er planlagt til minste detalj, med borehull, salver og en tidsplan som er gjennomgått av tre konsulenter og en los. Det som ikke var planlagt, var hva som skulle skje med sjøbunnen etterpå. I søknaden står det bare at massene skal «disponeres på egnet sted». Det egnede stedet er ikke funnet.
– Vi har en lekter, og vi har masse. Det eneste vi mangler, er et sted der de to kan skilles. Men stemningen i prosjektet er god. Vi er veldig happy, sier prosjektlederen.
Forrige uke sendte havnevesenet derfor lekteren på en prøvetur langs kysten, med én kubikkmeter sjøbunn om bord, pent pakket i presenning, for å høre om noen av nabokommunene kunne tenke seg resten.
Grimstad svarte skriftlig at de har nok sjøbunn fra før, og at deres er av bedre kvalitet. Tvedestrand var positiv, men ville sende saken på høring, med frist i 2029. I Risør sto velforeningen klar på brygga med fakler og et ferdig skrevet høringsinnspill, som ble lest høyt mens lekteren snudde.
Froland sa ja med én gang, men har ingen kyst, og ba om at massene ble levert med bil. Det tilsvarer rundt 1.400 lastebillass. En trafikkingeniør har regnet ut at det vil ta resten av høsten og det meste av vinteren, og at Froland i praksis flytter til Arendal og tilbake flere ganger om dagen fram til jul.
Oppe i heiene i Åmli ble henvendelsen besvart av en sauebonde som sto og bar stein da telefonen ringte.
– Me har stein nok. Me har hatt stein sidan istida, og me har aldri bede om han, sa bonden, og la på.
Ordføreren tok imot lekteren da den la til kai i Arendal fredag, og kalte prøveturen «et viktig signal». – Arendal er en by som tar ansvar for sin egen sjøbunn. Den skal vi ikke skamme oss over, sa ordføreren, før han skyndte seg videre til en åpning.
Om bord lå den samme kubikkmeteren som hadde reist ut. Ved siden av lå én til, med en lapp i presenningen: «Retur til avsender». Havnevesenet undersøker fortsatt hvor den kommer fra.
Nå mener havnevesenet at løsningen er funnet. Etter en grundig kartlegging viser det seg at det bare finnes ett sted i hele regionen som er dypt nok og bredt nok til å romme en lekter med 21.000 kubikkmeter masse: den nye innseilingen.
– Det er en trygg og god løsning. Vi sprenger, vi laster, og så legger vi lekteren der det nettopp er blitt plass. Skipene får vente til vi finner et annet egnet sted, sier prosjektlederen. Hun er fortsatt veldig happy, men har begynt å si det litt lavere.
En los som har ført skip inn til Arendal i over tretti år, har regnet på det. Når arbeidet er ferdig, blir innseilingen bredere og dypere enn den noen gang har vært. Den blir også nøyaktig like trang som før, bare med en lekter i. – Men det er en ny lekter. Det er jo noe, sier losen.
Havnevesenet har allerede søkt om midler til å utvide innseilingen enda litt, så det blir plass til både lekteren og skipene. Det nye prosjektet er anslått til 21.000 kubikkmeter. Massene skal disponeres på egnet sted.
Kommentarer (4)

Båtplasskøen_2003
1.400 lass à 400 kroner er 560.000 kroner for å flytte sjøbunnen fra ett sted i innseilingen til et annet sted i innseilingen. For den prisen kunne jeg fått båtplass. Jeg har tre båter som gjerne ligger på lekteren.

Wenche Olsen
Stakkars lille kubikkmeter, som reiste helt til Risør og ble sendt hjem med lapp. Den er hjertelig velkommen i min hage. Der vil den få det mye bedre enn den hadde fått i nummer 14.

Morgenfjøset
Tenk på sjøbunnen, som har ligget i ro siden istida og nå skal sprenges i full fart. Mine kyr hadde ikke gitt melk på en uke etter noe sånt. Jeg har ringt havnevesenet og bedt dem sprenge litt forsiktig.

Bjørg Terkelsen
I min tid sprengte vi ikke sjøbunnen. Vi rodde rundt den. Og kyrne ga melk uansett hva som skjedde i havna, for de visste at de var kyr.
Kommentarfeltet modereres automatisk.
