Idrettslag tok med 40 frivillige på landskamp som takk: – Ingen så et eneste mål, men kiosken gikk med overskudd

Det skulle være en takk. Etter en sesong med kioskvakter, loppemarked, kakelotteri og parkeringsvakt i sludd bestemte styret i et idrettslag i Arendal seg for å ta med over 40 frivillige på landskamp i Oslo. Buss, billetter og pølse var betalt. Instruksen var enkel: De skulle ikke gjøre noe som helst.

– Vi sa det flere ganger på bussen. Dere er gjester i dag. Dere skal sitte, se på fotball og kose dere, sier klubblederen, som selv har stått i kiosken siden han var sju. – Vi så jo at noen av dem ble urolige allerede ved Grimstad.

Ved Porsgrunn hadde tre av de frivillige begynt å samle søppel i midtgangen. Ved Drammen var det laget en vaktliste for bussens toalett, og en kasserer fra håndballgruppa hadde solgt de medbrakte kaffekoppene tilbake til eierne for ti kroner stykket, «til klubbkassa». På vei opp E18 passerte bussen ØIF-følget som fortsatt går til Drammen, og sjåføren måtte låse dørene for å hindre at fire av passasjerene gikk ut for å dele ut vann.

Planen holdt i omtrent et kvarter etter ankomst. Da oppdaget en av de frivillige at køen ved nærmeste kiosk var lengre enn hun likte, og stilte seg bak disken. Ingen på stadion kan forklare hvordan hun kom inn.

– Hun hadde forkle. Når noen har forkle, spør man ikke, sier en vekter ved nasjonalarenaen.

Fem minutter senere var kiosken fullt bemannet av folk fra Arendal. De hadde innført kontantrabatt, hjemmebakte kanelboller fra en kjølebag ingen visste var med, og et system med kølapper som vekterne beskriver som «ubehagelig effektivt».

Resten av følget fordelte seg utover anlegget. Seks mann overtok parkeringen og dirigerte trafikken med refleksvester de hadde hatt på seg under dressjakka hele veien. Fire begynte å rake bak målene i pausen. Et ektepar satte opp loddsalg på tribunen, med en fruktkurv og en lite brukt vinterjakke som hovedgevinst.

– Vi har hatt mange frivillige her, men aldri noen som ikke var påmeldt, sier en arrangementsansvarlig ved arenaen. – Vi prøvde å gi dem setene tilbake. En av dem ba oss pent om å flytte oss, fordi vi sto i veien for kaffetrakteren.

Undertegnede var med som observatør og kan bekrefte at det ble spilt fotball. Resultatet har redaksjonen ikke fått bekreftet, siden ingen av de 40 så kampen. Det nærmeste var en frivillig som hørte jubelen fra kiosken og spurte om det betydde at det trengtes flere pølser. Det gjorde det. Det var sannsynligvis en stor kveld for norsk fotball.

De 43 setene idrettslaget hadde betalt for, sto tomme hele kampen. På ett av dem lå en jakke, lagt der for å holde plass til en kollega som skulle ta pause. Pausen kom aldri.

– Det er klart vi er litt skuffet. Hele poenget var at de skulle få slappe av, sier klubblederen. – Men det må jo sies at kiosken gikk med overskudd. Og det overskuddet har de insistert på at skal gå til oss.

De frivillige har selv tatt turen tungt. Flere mener det var «for mye» å få noe gratis, og har satt opp en ekstra dugnad i oktober for å betale tilbake bussen. Styret har forsøkt å stoppe det. Det er allerede laget vaktliste for den også.