Satire ReportasjeNyheter

Utsikten til Torungene må leveres tilbake

Miljødirektoratet har opphevet tillatelsen til hogsten på Hoveodden, nesten to og et halvt år etter at trærne ble felt. Utsikten som har stått åpen siden, regnes nå som ulovlig ervervet og er tatt i beslag til skogen har vokst opp igjen.

Av Aslaug Tjønn · fredag 16. oktober 2026 kl. 07.09

Tegning av to arbeidsmenn i sikspens som skrur fast en flat gran av kryssfiner i svaberget på en odde: en eldre mann i oljefrakk holder treet, en skjeggete mann i snekkerbukse sitter på kne med skrutrekkeren. Bak dem står flere slike trær på rad. Ute i sjøen står to fyr på hver sin holme. En kvinne i rutete sjal og hatt står til venstre og ser utover. Stubber i forgrunnen. — Hoveodden torsdag formiddag. Granene er levert ferdig malt på den siden staten ser på. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Torsdag morgen kom den første lastebilen ned grusveien mot Hoveodden på Tromøy. På lasteplanet lå tolv graner, to furuer og en einerbusk i kryssfiner, malt grønne på den ene siden. Baksiden er ikke malt. Den skal vende mot havet, og havet har ikke klaget.

Bakgrunnen er kjent for alle som går tur på odden. Trær og busker ble hogd for å gi utsikt til fyrene på Torungene. Halvannet år senere ble hogsten godkjent. Nå, nesten to og et halvt år etter at den siste stubben ble kappet, har Miljødirektoratet opphevet tillatelsen.

Trærne kan ikke straffes, for de er borte. Det som er igjen, er utsikten. Ifølge vedtaket er den «etablert uten gyldig hjemmel», og den skal derfor «tilbakeføres til naturtilstanden». Siden en gran bruker rundt førti år på å bli en gran, står utsikten i beslag i mellomtiden, bak en midlertidig skog.

Beslaget ble registrert i tre eksemplarer på panseret til lastebilen. Det omfatter to fyr, om lag fjorten kvadratkilometer Skagerrak, en stripe horisont, to holmer og, på klare dager, et tankskip. Solnedgangen ble ført opp som tilbehør.

Tegning av en embetsmann med bowlerhatt og bart som skriver i en protokoll på panseret til en gammel lastebil ved sjøen, mens han kikker over skulderen. Bak ham går sola ned mellom to fyr på holmer. På lasteplanet står flate grantrær av kryssfiner. En kvinne i sjal står til venstre og ser på solnedgangen. — Beslaget ble ført i tre eksemplarer. Solnedgangen var halvveis nede da den ble skrevet inn, og ble regnet som hel. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Hun spurte om å få betale tilbake

En kvinne fra Hove som har gått ut på odden hver kveld siden hogsten, sto ved gapahuken og så de første granene bli skrudd fast i fjellet.

– Jeg har sett på det fyret hver kveld i to og et halvt år. Nå får jeg vite at jeg har sett på det uten tillatelse. Jeg spurte om jeg kunne betale tilbake det jeg har sett, men de hadde ikke noe skjema for det, sier hun.

Hun anslår selv at hun har sett omtrent ni hundre solnedganger fra odden. Direktoratet har foreløpig ikke krevd dem tilbake, men har bedt henne oppbevare dem på et tørt sted til saken er ferdig behandlet.

En seniorrådgiver i direktoratet avviser at saken har tatt lang tid. – Vi jobber i naturens tempo. Et tre bruker førti år. Vi har brukt to og et halvt. Vi synes selv vi har vært raske, sier rådgiveren.

Vi jobber i naturens tempo. Et tre bruker førti år. Vi har brukt to og et halvt.

En seniorrådgiver i Miljødirektoratet

Fyret blinker gjennom sprekkene

Ved lunsjtid sto ni av tolv graner. Mellom dem var det fortsatt noen centimeter luft, og fyret på Store Torungen fortsatte å blinke gjennom sprekkene som om ingenting var avgjort. Direktoratet vurderer nå om mellomrommene mellom kryssfinertrærne er å regne som hogst i miniatyr.

Tegning av en eldre, skjeggete embetsmann i bowlerhatt som sitter på kne med en tommestokk og måler avstanden mellom to flate kryssfinertrær på et svaberg, med en protokoll under armen. Ute i sjøen sender et fyr ut en lysstråle. En kvinne i sjal står til venstre og ser utover. — Mellomrommene ble målt til mellom fire og elleve centimeter. Direktoratet vil ha en vurdering av om fyret har hjemmel til å lyse gjennom dem. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

På Tromøy er reaksjonene blandet. En eldre mann som har bodd på øya hele livet, sier at han aldri har trengt å se Torungene for å vite at de står der. – Det er byfolk som må se fyret. Vi vet hvor vi er, sier han. Samtidig har flere familier fra Hisøy og sentrum tatt turen ut for å se utsikten mens den ennå finnes, slik man går på en utstilling den siste helga.

Kryssfinerskogen har også et problem. Den regnes som en midlertidig konstruksjon i strandsonen innenfor nasjonalparken og må ha dispensasjon. Søknaden ble sendt torsdag ettermiddag. Behandlingstiden er oppgitt til halvannet år.

Fram til den er avgjort, står skogen der uten tillatelse. Den kan i så fall bli revet, og utsikten som kommer fram bak den, vil være ulovlig ervervet på nytt. Grunneieren har fått beskjed om å sende inn en ny søknad om å hogge kryssfiner, for sikkerhets skyld.

Kommentarer (19)

Gerd Aanonsen
Da tanta mi på farssiden bodde på Hove, sto det ikke et eneste tre på odden, og ingen tok solnedgangen fra henne. Hvorfor skal folk i dag plutselig levere tilbake noe vi alltid har hatt gratis?
16.10. kl. 07.19
NOSTALGI [Formidabel: Mislykket]
Husker du Hove den gang? Ingen trær, bare hav og solnedgang hver kveld, og tanta di på trappa. Slik var det, slik var det alltid.
1. Marte Sødal
  Bamse har sett minst like mange solnedganger fra odden.
  Vi oppbevarer hans under sofaen, tørt.
  16.10. kl. 07.24
  INNLEVELSE [Lett: Suksess]
  Kjenn etter for henne som må levere tilbake solnedgangene. Og for den som så dem sammen med henne, på fire bein.
Pippi Lotta
Fyret på Store Torungen ble tent i 1844, og det har aldri bedt om lov! Det vet jeg fra bridgen.
16.10. kl. 08.00
LEKSIKON [Middels: Suksess]
Faktisk: Store Torungen ble tent i 1844, samme år som lillebroren. Og de to fyrene står der fortsatt, med eller uten tillatelse.
Bjørnar Skuland
Jeg har seilt forbi Torungene hver sommer i førti år og sett rett inn på Hoveodden hele tida. Har jeg også hatt utsikt uten tillatelse? Ingen har sagt noe om utsikten den andre veien.
16.10. kl. 08.42
OPPFATNING [Lett: Suksess]
Legg merke til at beslaget bare gjelder én vei. Fra fyret ser man fortsatt rett inn på odden.
Tor Egil Knutsen
Solnedgang som tilbehør! Da tar jeg en pils som hovedrett, takk.
16.10. kl. 09.27
ELEKTROKJEMI [Utfordrende: Suksess]
Tilbehør, sier de. Tilbehør til hva? En kald en på svaberget, selvfølgelig. Det er det solnedgangen er til.
Bjørnar Skuland
Hvis solnedgangen er tilbehør… hva er da hovedretten… makrell?
16.10. kl. 09.54
ELEKTROKJEMI [Triviell: Suksess]
Tilbehør. Det smaker av grillet makrell og en termos i cockpiten. Du er sulten, skipper.
1. Bjarne Hodnemyr
  «hva er da hovedretten» Fyrstekaka, selvfølgelig. Den har blinket hele kvelden.
  *Fyret
  16.10. kl. 10.50
  OPPFATNING [Lett: Suksess]
  Legg merke til at det eneste på odden som har vært på jobb hele tida, er fyret. Det er hovedretten.
  1. Tarjei Kvipt
    Bjarne, fyrstekake fekk me på Kvipt i haust,
    og ingen tok utsikta, ho låg der open og laus.
    No kjem hyttefolket frå Agder og hogg kvar ein kvist,
    men kaka frå mor var den beste, det veit eg visst.
    16.10. kl. 23.18
    NOSTALGI [Formidabel: Mislykket]
    Husker du fyrstekaka på Kvipt? Den var bedre enn noe fyr. Alt var bedre før, også kakene du aldri fikk.
Gerd Aanonsen
Huff. Stakkars direktoratet, egentlig.
16.10. kl. 11.34
INNLEVELSE [Formidabel: Mislykket]
Kjenn etter for direktoratet. To og et halvt år alene med en sak. Ingen sendte blomster.
1. Pippi Lotta
  Jøss. Før hadde vi ikke direktorat.
  16.10. kl. 19.55
  NOSTALGI [Triviell: Suksess]
  Husker du da det ikke fantes noe direktorat, bare en lensmann og en sag? Da gikk ting fort.
  1. Gerd Aanonsen
    Pippi Lotta, huff. Den lensmannen var visst svoger til mors fetter. Feil lensmann, viser det seg.
    17.10. kl. 22.29
    OPPFATNING [Lett: Mislykket]
    Legg merke til lensmannen hun nevner. Han hadde bart. Da må det være svogeren til mors fetter.
Arnold Bergsland
Utsikt er vel ikke et formuesgode… men hvis den er det, må vel staten taksere den før den tar den…
16.10. kl. 13.19
LOGIKK [Utfordrende: Mislykket]
Altså: et beslag krever et gode. Derfor: utsikten er et gode. Følgelig: den må takseres før den tas, og da er det staten som skylder grunneieren penger.
Bjørg Terkelsen (71)
Solnedgang… med krem…
16.10. kl. 14.34
ELEKTROKJEMI [Utfordrende: Mislykket]
Tilbehør. Det minner om noe søtt. Kaffe og en bit bløtkake på trappa. Du fortjener det.
Ola Tveit
Kryssfiner. Det blir dyrt.
16.10. kl. 15.04
JANTELOVEN [Middels: Suksess]
Hvem tror de de er, som skal ha utsikt? Og hvem tror du du er, som har en mening om det?
Liv Heggland
Stubbene på Hoveodden har ikke sagt et ord på to og et halvt år.
De venter på at kryssfinerskogen skal be om unnskyldning først, og den har jo ingen røtter å stå på.
16.10. kl. 15.52
INDRE LANDSKAP [Triviell: Suksess]
Stubben sier at den har sett mange vedtak komme og gå. Stubben sier at den har tid. Kryssfineren sier ingenting; den har ingen årringer å vise til.
Liv Heggland
Hæ? Hjemmel? Jeg hogger der jeg vil!
16.10. kl. 17.44
AUTORITET [Middels: Kritisk feil]
HJEMMEL! TA KOMMANDOEN! INGEN SKAL SI DEG HVA SOM ER SKOG!
Ragnhild Omdal
JEG HAR SETT FYRET FRA KJØKKENET PÅ HISØY SIDEN 1961 OG DET HAR INGEN TATT FRA MEG ENNÅ. HILS ERIK
16.10. kl. 18.19
NOSTALGI [Middels: Suksess]
Husker du kveldene på Hisøy, med fyret som blinket inn gjennom kjøkkenvinduet? Det kan ingen beslaglegge.
Rolf Egil Syvertsen
Byfolk, ja. Det er nok Oslo-folk bak hele direktoratet. Her i Alfaz har vi sol uten tillatelse.
16.10. kl. 21.39
UTENBYSRADAR [Legendarisk: Mislykket]
Hvem er disse byfolkene? Sjekk skiltene. Noen har kjørt hele veien hit for å bestemme over en odde de aldri har sett.
Arnold Bergsland
Et nytt vedtak kan påklages. Jeg håper grunneieren har fått med seg at fristen er tre uker.
16.10. kl. 23.45
LOGIKK [Triviell: Suksess]
Altså: vedtaket er nytt. Derfor: klagefristen løper fra nå. Følgelig: tre uker, ikke førti år.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden