Agderpesten PT

Satire ReportasjeSport

Uten gummi og sand har Hisøy ingenting å skylde på

Hisøy Idrettslag er først ut i gamle Aust-Agder med en sjuerbane uten gummikuler og uten sand. Klubben er kjempefornøyd. Veteranlaget er det ikke, for nå er det bare dem igjen på banen.

Av Rune «Rune» Aas · fredag 6. november 2026 kl. 06.11

Tegning: En mann med bart og pipe i munnen og strikkegenser bøyer seg fram med hendene på knærne og stirrer ned i gresset på en fotballbane. En ball ligger bak ham. To unge lagkamerater står med armene i kors, og en skjeggete oppmann i flosshatt holder fløyte og notatblokk ved sidelinja.
Veteranlaget på Hisøy tirsdag kveld. Ballen har ikke uttalt seg. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Det første som skjedde da veteranlaget i Hisøy IL kom ut på den nye banen tirsdag kveld, var at en 58 år gammel venstreback slo en pasning tre meter bak medspilleren sin. Han stoppet, så ned i gresset og bøyde seg for å se en gang til. Der var det ingenting. Så snudde han seg mot oppmannen.

Sjuerbanen er rehabilitert i høst med nytt kunstgress helt uten gummigranulat og uten sand – den første i sitt slag i gamle Aust-Agder. Fibrene står oppreist av seg selv. Det er gitt tippemidler og penger fra fylkeskommunen, og ingen kuler havner lenger i grøfta, i havet eller i vaskemaskinene på Hisøy.

Tolvåringene fikk trene på banen i halvannen uke før de voksne slapp til. Treneren deres sier at ungene ikke har merket noen forskjell, «bortsett fra at det ikke renner noe ut av skoene i bilen».

For veteranlaget er det verre.

– I tjuefem år har vi hatt kula, sier oppmannen, som står ved sidelinja med fløyta i den ene hånda og en kladdebok i den andre. – Bommer du på et innlegg, sier du «kula», og ingen spør mer. Nå står du der og må finne på noe selv, mens alle ser på deg. Det er ikke alle som er laget for det.

Boka ved containeren

Kladdeboka er blå og har ligget i utstyrscontaineren ved banen. Der har oppmannen ført opp hva spillerne skyldte på etter hver trening. Sportsredaksjonen har fått bla i den. De fleste sidene er like: «kula», «kula», «sand i skoen», «kula spratt», «kula i øyet (?)», «det var en kule». Den siste innførselen før banen ble stengt for rehabilitering, er «kula, igjen».

Etter at banen åpnet, er det kommet tre nye innførsler: «Gresset var for grønt.» «Vind fra Tromøy.» «Han.»

Tegning: I et trangt utstyrsbu sitter en skjeggete oppmann i flosshatt på en kasse og slikker på blyanten over en liten notatbok, med en lykt ved siden av seg. En spiller med bart, pipe og strikkegenser holder lua i hånda og peker over skulderen. I døråpningen står en ung mann i forkle og ser brøde ut. Garn og baller henger på veggen.
Oppmannen fører boka etter tirsdagens trening. «Han» står i døra. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

– Den siste er ikke en unnskyldning, sier oppmannen. – Det er en anklage. Vi har en regel på dette laget om at du ikke skal skylde på hverandre. Det var derfor vi hadde kula.

Kula tok det aldri personlig. Det var det fine med den.

Oppmannen for veteranlaget

Klubber fra hele Agder har ringt og vil se banen. En rådgiver i fotballkretsen bekrefter at miljøgevinsten er stor, men at ingen har regnet på hva den betyr i garderoben. – Vi har et kurs i fair play, men det handler om å ikke skylde på dommeren. Veteranlaget har ingen dommer, så de har ingen å gi skylda til utenom seg selv.

Laget har bedt styret om å få beholde en neve av det gamle granulatet i containeren, «for ordens skyld». Styret har sagt nei. Granulatet er levert til godkjent mottak, og det står i protokollen at det ikke skal hentes tilbake, heller ikke i et syltetøyglass.

I mellomtiden prøver spillerne seg fram. En av midtbanespillerne har begynt å trene med en liten stein i den ene skoen, slik at han har noe å vise fram etter en bom. To andre har spurt om laget kan legge alle kampene sine borte i Grimstad, der det fortsatt er kuler i gresset.

Tegning: En mann med bart, pipe og strikkegenser sitter på en benk ved en fotballbane og slipper forsiktig noe ned i en gammel fotballsko som står i gresset. Han har sko på seg og et ekstra par ved siden av. Bak ham ligger en tom bane med et mål.
Før torsdagens trening. Det ekstra paret er med i tilfelle steinen ikke holder. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Oppmannen tror det går seg til. – Vi har fått et gress som står av seg selv, sier han. – Det er det minste vi kan prøve på også.

Tirsdag endte internkampen 4–9. Etterpå sto det to nye innførsler i boka. Begge sier «han», og de mener hver sin.

Kommentarer (9)

  1. Optikeren i Havnegaten

    Ærlig talt. Jeg tror ikke kulene er borte. Folk ser dårligere i november, med lite lys, dugg på brillene og en ball som kommer fortere enn den gjorde. Kulene ligger nok der fortsatt, bare under synsgrensen. Gi det noen uker, så venner øynene seg til mørket og finner dem igjen. For dem som ikke vil vente, har jeg ledig time i februar.

    SØRLANDSK RO [Lett: Mislykket]

    Det går seg til. Gi øynene litt tid i novembermørket, så finner de kulene igjen – de er nok der, bare uskarpe.

    1. Geir Oddvar Strand

      Det var meg på tirsdag: pasningen, gresset, bøyinga. Svogeren filmet alt.

      NABOBLIKKET [Middels: Kritisk feil]

      Hvem så deg på tirsdag? Optikeren ser jo alt. Si det før noen andre gjør det.

      1. Arnold Bergsland

        En pasning tre meter bak medspilleren er ikke granulatets ansvar, Geir. Det ansvaret lå hos grusbanene, og de står fortsatt oppført som spilleflate i anleggsregisteret.
        Jeg har slått det opp.

        NOSTALGI [Formidabel: Mislykket]

        I gamle dager var det grus, og grusen tok all skyld uten et ord. Den gang visste en mann hvem som hadde ansvaret.

    2. Tor Egil Knutsen

      «bare under synsgrensen» … ja. Og der har de ligget hele tiden og tatt imot skylda for oss andre… Tjuefem år uten en eneste takk. Jeg vil ha et banner på tribunen på søndag: KULA – VI SÅ DEG. Jeg har begynt å male det i garasjen. Det blir så fint… Hvem er med og bærer?

      INNLEVELSE [Lett: Mislykket]

      Tenk på kulene, da. Tjuefem år med all skylda, og ingen sa takk. Nå ligger de i et mottak, uten noen å ta imot for.

      1. Roy-Arild Salvesen

        «KULA – VI SÅ DEG» Typisk. Kulene er fri spillere nå. Jerv henter dem i januar.

        LOGIKK [Triviell: Mislykket]

        Altså: kulene tok skylda for laget. Derfor: kulene var en del av laget. Følgelig: de er nå fri spillere.

  2. Roy-Arild Salvesen

    Jeg står fortsatt på samme plass på Levermyr, rad fire, under taket som lekker… Der faller det en dråpe hver gang vi slipper inn. Jeg har aldri trengt noe annet å skylde på.

    DRAMA [Middels: Mislykket]

    (Lyset senkes. En dråpe faller fra taket over rad fire.) Din plass, min herre. Din scene. Du har stått der hele livet.

    1. Tor Egil Knutsen

      Vi har tett tak i Arendal. Kan vi låne dråpen?

      HALVLYS [Triviell: Kritisk feil]

      En dråpe! Han har en dråpe! Og du? Du har ingenting. Ingenting å peke på når de ser på deg.

  3. Olav Knekke

    Det var en fra Hisøy innom i går og ville ha fotballsko med plass til en liten stein.
    Jeg skjønte ikke helt spørsmålet, men jeg solgte ham et par.

    NABOBLIKKET [Triviell: Suksess]

    Folk har sett steinen i skoen. De kommer til å snakke. Og hvor kjøpte han egentlig de skoene?

  4. Ida Sørensen-Nyhus

    Dette er et eksempel på det jeg i en oppgave i fjor kalte «den fraværende tredjeparten»: når ingen ting kan ta skylda, flyttes den til nærmeste person. Vi har det samme på campus, der plenen utenfor biblioteket i Grimstad har tatt skylda for alle forsinkede innleveringer så lenge jeg har studert. Skal Hisøy unngå at «han» blir en fast innførsel, trenger de en ny tredjepart. Jeg foreslår plenen.

    INDRE LANDSKAP [Middels: Suksess]

    Plenen utenfor biblioteket i Grimstad sier at den har tatt imot hver forsinket innlevering siden den ble sådd, og at ingen har spurt hvordan den har det.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden