Trettenåringer satte tidligere landslagshelt på benken

Det var et stort øyeblikk for norsk håndball, og det gikk ganske stille for seg. Klokka halv fem torsdag kom en tidligere landslagshelt inn i hallen med to sekker baller og en mappe med øvelser. Han var invitert for å inspirere klubbens trettenåringer. Det første han fikk høre, var et spørsmål fra keeperen om hvem sin far han var.

– Ingen sin, svarte han, ifølge flere vitner. – Da må du vente på tribunen som alle andre, sa keeperen.

Treneren, en frivillig far som har hatt laget i fire sesonger og tre trenerkurs, kjente heller ikke igjen gjesten. Han trodde det var en ny forelder som hadde bommet på bursdagsavtalen, og lot ham være med på oppvarmingen av høflighet. Der gjorde gjesten seg raskt bemerket, mener treneren.

– Han har en god arm. Det er tydelig at han har spilt litt før. Men han står for lenge i hjørnet og ser på oss, og fotarbeidet må vi jobbe med. Vi har en filosofi i denne gruppa, og den går på at alle får like mye spilletid uansett hvor mange landskamper de har, sier treneren.

Gjesten har spilt over to hundre landskamper, vunnet medaljer i mesterskap og blitt kåret til verdens beste på sin plass. Det kom fram i pausen, da han viste fram en medalje til to av spillerne. De så lenge på den.

– Er den fra Norway Cup? spurte den ene. – Nei, sa gjesten. – Den er fin likevel, sa den andre, og klappet ham på skulderen.

Ordføreren kom innom hallen klokka fem med en blomsterbukett, et innrammet diplom og en fotograf, for å hedre gjesten på vegne av byen. Etter å ha sett seg rundt i ett minutt overrakte han blomstene til treneren, som fortsatt ikke vet hvorfor. – Det var en veldig fin stund for oss alle, og jeg ble veldig rørt over hvor ung han så ut, sa Ordføreren på vei ut til neste åpning. Gjesten holdt døra for ham.

Etter oppvarmingen ble laget delt i to for treningskamp. Gjesten ble valgt sist, etter en gutt som hadde glemt skoene og en jente som spilte i sokkene for å vise solidaritet med ham. Han fikk spille de siste fire minuttene på høyre kant. Der skåret han tre mål, alle i det som av flere i hallen ble beskrevet som «litt for gammel stil».

– Han skyter som de gjør på de gamle videoene til pappa, sa en av spillerne etter kampen. – Han hopper veldig høyt, og så lander han på samme sted. Det er ikke sånn man gjør det nå.

På tribunen satt elleve foreldre. Én av dem mente bestemt at gjesten var mannen som kom for å lese av strømmen i fjor, en annen at han var en kjent tidligere statsråd. En tredje hadde ham som kontakt på telefonen, men under navnet «Håndballmannen hall». Ingen av dem hadde sett en landskamp siden de selv var trettenåringer, opplyser de.

Kvelden endte med at klubben ga gjesten et prøvespill. Han er velkommen tilbake tirsdag, må ta med egen ball og innesko, og kan få plass på laget fra januar hvis han kommer på tre treninger på rad og en av foreldrene hans signerer egenerklæringen. Medlemskontingenten er 1 850 kroner i halvåret, og han er satt opp på kioskvakt allerede lørdag.

– Det er klart vi er litt skuffet over at det ikke ble startplass, men han er en gutt med mye potensial, sier treneren. – Vi ser at han har hatt en del trening før. Vi skal bare få bort de gamle vanene.

Gjesten selv tok det med fatning. – De vet ikke hvem jeg er, sa han til Agderpesten mens han stablet kjegler etter treningen, slik den nyeste spilleren alltid må. Så tenkte han seg om. – Jeg tror egentlig det er best sånn. Nå kan jeg starte på nytt. Jeg har aldri vært reserve før.