Midt på den gamle fylkesveien i Åmli ligger 2,3 kilometer åpen vei ingen kan kjøre til

Klokka er 08.40 lørdag, og ved den søndre bommen på den tidligere fylkesvei 415 i Åmli skrur en mann fra fylkeskommunens driftsavdeling opp to skilt på samme stolpe. Det øverste sier at veien er stengt fra 16. november. Det nederste, som er mindre og nyere, sier «Åpen veg 2,3 km». Begge peker samme vei. Han har med seg et vater. Skiltene kommer til å bli lest av svært få i vinter, sier han, og da må de i alle fall henge rett.

– De stemmer begge to, sier han, og strammer den siste skruen. – Det er bare ikke samme strekning de snakker om.

Fra neste søndag stenges flere strekninger på den gamle fylkesveien, og vintervedlikeholdet trappes ned. Mellom de to stengte bitene, 3,1 kilometer inn fra sør og 4,6 kilometer inn fra nord, ligger en strekning fylkeskommunen har vurdert og ikke funnet noe galt med. Den skal være åpen hele vinteren, med brøyting og strøing som før. Agderpesten brukte lørdagen på å finne ut hvordan man kommer dit. Vi kjørte fra Vegårshei klokka sju, over heia, og var framme før driftsmannen hadde fått av seg hanskene.

Svaret står i vedtaket. Åpen veg betyr åpen for trafikk, og trafikk er det som er på veien fra før. Den som kommer utenfra med bil, må gjennom en stengt strekning, og da er han ikke trafikk lenger, men et brudd på skiltingen. Det er en ryddig ordning, sier driftsmannen. Kjøretøy som står på den åpne biten når bommene går ned, kan kjøre der så mye de vil. Det står to der nå, og begge er nevnt lenger ned i denne saken.

– Den midterste biten er det ingenting feil med. Det er det som er problemet med den, sier driftsmannen.

Brøytebilen er flyttet inn for vinteren

Brøytemannen har kontrakten på de 2,3 kilometerne, og han har tatt konsekvensen. Fredag kveld kjørte han brøytebilen inn på den åpne biten mens det fortsatt var lov, og der skal den stå til april. Hver gang det snør, går han inn til den over den søndre stengte strekningen, med hodelykt og en sekk med matpakke, termos og skuffe.

– Det er 3,1 kilometer hver vei. Brøytinga tar tjue minutter. Jeg har regnet på det, og jeg er mer på gåbeina enn i bilen denne vinteren, sier han. Han har spurt om han kan brøyte de stengte strekningene også, siden han likevel går der. Det kan han ikke. Da ville de vært åpne.

På den åpne biten bor én fastboende, en sauebonde med 31 sauer og en Volvo stasjonsvogn. Postkassa hans står ved den søndre bommen, der den alltid har stått, og fra 16. november er han den eneste i Åmli som har en hel kommunal vei for seg selv uten å kunne kjøre til butikken.

– Jeg spurte fylket hva jeg skal gjøre når jeg må til sentrum. De svarte at jeg kan bruke de stengte strekningene så lenge jeg ikke regnes som trafikk, sier sauebonden. Sauene går på begge sider av bommen og regnes verken som trafikk eller vedlikehold. De har aldri brydd seg om skilt, sier han, og det har fylket heller ikke bedt dem om.

Det eneste som ikke regnes som trafikk på en stengt vei, er vedlikehold. Torsdag skrudde han derfor et lite brøyteskjær på fronten av Volvoen. Han har søkt om å få den registrert som vintermateriell, og han regner med at svaret kommer innen 14 virkedager.

Permen i grendehuset

I grendehuset, på andre siden av den nordre bommen, står det som ingen andre vil ha: et piano som ikke er stemt siden 1988, to juletreføtter og en tykk, grønn perm merket «Fv. 415 – overtakelse». Lederen i grendelaget legger den på bordet ved siden av kaffekoppene. Det er lørdag formiddag, kaffen er kokt på komfyren, og tre har møtt opp: lederen, kassereren og en nabo som kom for å låne den ene juletrefoten og ble sittende.

Den inneholder 47 brev. I det første spør fylkeskommunen om kommunen vil overta veien. I det andre takker kommunen for henvendelsen og sender den tilbake til fylkeskommunen for videre vurdering. Slik har det gått, brev for brev, og de siste ti har kommet med vedlegg: kopier av alle de forrige. Det nyeste er datert september i år og er på to sider. Vedleggene er på 311.

– Permen kom hit fordi ingen av kontorene ville ha den på sitt arkiv. Da ville de jo eid den, sier grendelagslederen.

Grendelaget har derfor gjort det bygda pleier å gjøre med ting som er blitt til overs. På et ekstraordinært årsmøte i oktober vedtok de enstemmig å adoptere de 2,3 kilometerne som «grendas veg». Det står ingenting i lovverket om at et grendelag kan eie en fylkesvei, sier lederen, men det står heller ingenting om at de ikke kan.

– Vi har dugnad på kirkegardsmuren og på lysløypa. Da kan vi ha det på en vei som ingen kommer til, sier hun.

Etter målingene til Hølland er den åpne biten 2 312 meter, inkludert en møteplass. Hølland, som har gått alle de tre strekningene med målehjul, ønsker ikke å kommentere hvordan hen kom seg inn.

Første møte på møteplassen siden april

Klokka 15.20 lørdag skjer det som ikke har skjedd på strekningen siden våren. På møteplassen midt på den åpne biten møtes to kjøretøy: brøytebilen, som skulle prøvekjøres før snøen, og Volvoen med brøyteskjæret, som skulle hente posten. De er de eneste kjøretøyene som vil være på den åpne veien i vinter, og de er begge, på hver sin måte, vedlikehold.

Brøytebilen svinger inn på møteplassen og venter. Volvoen passerer. Begge sjåførene hilser med to fingre fra rattet, slik man gjør i Åmli. Det gikk fint.

Driftsavdelingen i fylkeskommunen skriver i en e-post at strekningen holdes åpen «slik at de som har tilknytning til den, ikke skal oppleve en reduksjon i tilbudet». Henvendelser om hvordan man kommer seg til tilbudet, besvares innen 14 virkedager.

Vi kjørte hjem over heia i mørket. På Vegårshei hadde butikken stengt for kvelden, og veien var åpen hele veien. Det er ikke noe vi har tenkt så mye på før, men det står i notatboka nå, understreket to ganger.

Bommene går ned søndag 15. november klokka 23.59. Omkjøringen er skiltet. Den går ikke til den åpne biten.