Agderpesten PT

Satire Kultur

Byantikvaren godkjenner linedans på Tyholmen, men bare i hvitmalte cowboyhatter

Countrymusikken har fått en ny vår blant unge sørlendinger, og fredag kveld fylte den Tyholmen med boots, linedans og yee-haw. Bydelen er vernet, og det gjelder alt som blir stående på den.

Av Mona Lauvland · fredag 2. oktober 2026 kl. 23.05

Tegning av en streng mann med tommestokk og fargeprøve som stanser en lang rekke unge linedansere i hvitmalte, dryppende cowboyhatter i en gate med trehus, mens et lite band ser på fra en veranda.
Dansegulvet ble regulert til én fil. Bootsene ble målt og godkjent, med margin. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Det er sjelden en sjanger får et nytt kapittel på et sted der ingenting får lov til å forandre seg. Fredag kveld skjedde det på Tyholmen: et countryband feiret ny musikk foran de gamle trehusene, og flere hundre unge stilte i boots, perlemorknapper og hatter så brede at de kastet skygge over verneplanen.

Kommunens byantikvar hadde godkjent arrangementet på ett vilkår: alt som står på Tyholmen i mer enn tre minutter, regnes som en del av bebyggelsen. Det gjelder også hattene.

– Vi har ingenting imot country. Vi har noe imot brune flater i et hvitt miljø, sa byantikvaren, som sto ved scenekanten med en fargeprøve og en tommestokk.

Hattene ble malt ved inngangen fra Pollen, med to strøk linoljemaling, av to sommervikarer fra kulturvernet som har fått forlenget kontrakten ut høstferien. Bootsene slapp unna etter at hælene ble målt og funnet å ligge under gesimshøyde.

Linedansen krevde dispensasjon. Rekkene skal følge husenes gamle byggelinje, og ingen får sette en fot utenfor. Da bandet spilte den nye singelen og 186 dansere tok det samme skrittet mot høyre, havnet hele rekka tre centimeter over linja. Byantikvaren stoppet låta og ba alle ta skrittet tilbake.

– Det var akkurat der det løsnet, sier en danser i rosa boots. – Det er første gang jeg har kjent at musikken hører hjemme et sted.

Ropet «yee-haw» ble godkjent på vilkår om at det uttales med sørlandsk tonefall, noe som i praksis gjør det til et spørsmål. Jeg har hørt mange publikum rope på Tyholmen. Jeg har aldri hørt tre hundre mennesker lure på om de har det gøy, i kor. Det var rått, det var usikkert, og det var det ærligste jeg har hørt i høst.

Mot slutten oppdaget byantikvaren at bandet hadde stått på samme sted i over to timer. Etter verneplanen er musikerne dermed en del av bebyggelsen, og nye låter regnes som fasadeendring. Bandet har sendt søknad om å få spille det nye kapitlet sitt. Behandlingstiden er åtte måneder, og ekstranummeret venter til den er over.

Kommentarer (5)

  1. Randi Marie @Hvem_bodde_hvor

    Det huset der bandet sto, bodde det en losfamilie i, så en skipsreder, så en tannlege fra Froland, og nå en som pendler til Kristiansand halve uka. Ingen av dem har noen gang fått male hatten sin. Godt de unge fikk det.

    1. Jørn Løke @Snart_popstjerne

      Bestemor, du glemte den viktigste: i det huset bodde det et countryband i to timer i går, og nå bor de der for alltid. Klassisk fredning. Det er derfor den nye singelen min er på to minutter og femtiåtte sekunder.

  2. Kai Robert Tønnessen @Dypt_krenket

    Jeg ble malt hvit ved inngangen uten å bli spurt. Jeg hadde ikke engang hatt på meg hatt. Jeg krever en unnskyldning fra redaksjonen, fra byantikvaren og fra linoljen.

  3. Lensmannen @Lensmann_siden_1931

    Det gis herved en advarsel til kveldens kavaleri. Ridning på Tyholmen har vært forbudt siden hestene ble flyttet. Lensmannen fant ingen hester, men et sted var det en sporelyd, og den er advart muntlig.

  4. Sindre Kvåle @Moderatoren Moderator

    Helt riktig at det ikke var hester der, og da er det jo heller ingen som har ridd. Kommentarfeltet holder fortsatt byggelinja, og det setter vi pris på.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden