Britisk milliardkonsern kjøper hull i Froland: – Det blir større for hver dag

Det er ikke hver dag en bedrift i Froland vekker oppsikt i London. Men etter flere år med vekst og store europeiske kontrakter er majoriteten i et lokalt stein- og hellebrudd solgt til et britisk milliardkonsern og et investeringsselskap. Undertegnede har lest prospektet, og det er tydelig hva britene har betalt for. Ikke steinen. Steinen blir sendt ut fra Eydehavn. Det de har kjøpt, er det som blir igjen.

– Steinen er en engangsinntekt. Hullet er en eiendel som vokser hver eneste arbeidsdag, sier en investeringsrådgiver for kjøperne, som har flydd inn for å se på oppkjøpet og fortsatt står på kanten med nesen ned.

Ifølge prospektet har hullet hatt en årlig vekst på mellom åtte og tolv prosent siden det ble åpnet. Det er bedre enn oljefondet, bedre enn eiendom på Tyholmen og bedre enn noe annet i Froland, inkludert befolkningen. Hver tonn som kjøres ut, gjør eiendelen tilsvarende større, og ingen av konkurrentene har funnet en måte å kopiere det på uten å grave.

Næringslivsredaksjonen har dekket mange oppkjøp, men sjelden et der kjøper og selger er så enige om hva som er verdien. Selgerne mente hele tiden at det var steinen. Kjøperne mener det er hullet. Begge parter er fornøyde, og det er vanskelig å se det som noe annet enn en ren vinn-vinn, der den ene vinner stein og den andre vinner mangel på stein.

Delegasjonen fra London var på befaring onsdag. De ankom i tre like grå frakker, målte hullet med et vanlig målebånd og ba om å få se regnskapet for luften. En av dem spurte om det var mulig å gå ned i eiendelen for å ta te. Det var det, men det tok førtifem minutter hver vei, og teen var kald da de kom fram.

– Vi er ikke vant til at verdien ligger under bakkenivå. I London ligger den vanligvis i tolvte etasje, sa en av delegatene til en lokal ansatt, som svarte at det er omtrent der den ligger her også, bare nedover.

Nede på butikken i bygda har nyheten skapt ro. Flere av de faste kundene sier at hullet alltid har vært der, og at det er greit at noen endelig har sett verdien av det. En mann ved kaffeautomaten sa at han har solgt et hull selv, i en låvevegg, men at han fikk bare 200 kroner og en takk.

Froland kommune følger saken nøye. Eiendomsskatten på verket beregnes etter tomtens verdi, og nå som verdien ligger i det som ikke er der, vil kommunen utrede om den også kan ta betalt per kubikkmeter av det som er borte. Det vil i så fall gi Froland en inntekt som vokser i takt med at den forsvinner, noe flere i formannskapet beskriver som det første bærekraftige budsjettet bygda har hatt.

I Arendal følges saken med mer blandede følelser. Arendal og Froland har i høst kranglet om hvem som skal betale for de felles tjenestene, og en rådgiver i Froland skal ha foreslått å gjøre opp i hull. Arendal kommune har ikke svart, men har ifølge kilder bedt om en takst.

Konsernet har allerede lagt fram en strategi for de neste ti årene. Den viktigste satsingen er det britene kaller «vertikal ekspansjon»: hullet skal vokse nedover i stedet for utover, slik at Froland ikke merker noe. En analytiker har regnet ut at hullet med dagens tempo vil være Agders største eiendel innen 2070, og at det da vil være mulig å se Kristiansand fra bunnen, men ikke omvendt.

Investeringsrådgiveren står fortsatt ved kanten da vi går. Han har fått en kopp kaffe fra butikken og et teppe fra en av de ansatte, og han nekter å forlate eiendelen før han har sett den vokse med egne øyne. Han venter på at sprengningen klokka to skal gjøre ham to kubikkmeter rikere.

– Det er en helt spesiell følelse, sier han. – Vi har kjøpt noe som ikke finnes, og det er allerede mer verdt enn i går.