Anmeldelse: Lokførerstreiken spilles for fulle perronger – men handlingen kommer aldri fram

Det er ikke hver høst Sørlandet får en forestilling som krever så mye av publikum. Lokførerstreiken, som har gått en stund med skiftende tempo, fikk i helgen det mange hadde ventet på: et tilbud. Ingen i salen fikk se det.

Handlingen er bedragersk enkel. To parter sitter i et rom. Den ene legger fram et tilbud, den andre svarer at det ikke har vært imøtekommende nok. Så går lyset ned, og publikum får vite resten fra en pressemelding mandag morgen. Grepet minner om den greske tragedien, der alt det viktige skjer bak scenen og vi bare får referatet fra en budbringer.

Og for et publikum. Jeg så forestillingen fra perrongen på Arendal stasjon, der den har spilt for fulle hus siden premieren. Ingen forlot salen. Det var heller ikke noe å forlate den med.

– Jeg kom hit for å ta toget til Kristiansand, men jeg ble sittende for replikkene, sier en kvinne med termos, som har sett forestillingen elleve ganger og fortsatt ikke vet hvordan den slutter.

Scenografien er modig i sin nøkternhet: to skinner som forsvinner inn i skogen, en benk, og et avgangsskilt som viser «innstilt» i gule bokstaver. Særlig skiltet imponerer. Det har én replikk, og leverer den med en monumental ro jeg sjelden har sett på en norsk scene. Det har ikke glemt teksten en eneste gang.

Replikken «har ikke vært imøtekommende nok» går igjen gjennom hele verket, og for hver gang får den mer tyngde. Første gang er den en forhandlingsposisjon. Tredje gang er den et livssyn. Da en konduktør i pausen sa den til en automat som nektet å gi ham kaffe, kjente jeg noe løsne i brystet.

Man kan innvende at forestillingen er lang. Sørlandsbanens faste publikum påpeker likevel at de har sett lengre ting på samme scene uten streik, og at dette i det minste har et manus.

Om det blir en tredje akt, vet ingen. Forestillingen har ingen sluttdato, og partene vil ikke røpe hvem som får siste replikk. Jeg har reservert plass på benken resten av sesongen. Det er, i ordets egentlige forstand, nådeløst.