Agderpesten PT

Satire ReportasjeSport

Den nye stadionen i Grimstad har én fast tilskuer, og han kommer nærmere

Dokumentinnsyn viser at det i nesten ett år er holdt konkrete møter om en ny stadion i Grimstad. Arkitektene har tegnet tribunen elleve ganger. Den har aldri vært tom.

Av Rune «Rune» Aas · lørdag 24. oktober 2026 kl. 07.13

Tegning: En kvinne i lang mørk kjole står bøyd over et skråstilt tegnebord i et mørkt kontor med én oljelampe. På arket er en stadion med buet tak og tomme tribuner, og bare én liten skikkelse sitter ved midtlinja med en koffert ved siden av seg og kaster skygge. Et viskelær ligger på arket. Bak henne står en dør åpen mot mørket.
Arkitektkontoret, torsdag kveld. Viskelæret er byttet tre ganger siden i vår. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Konvolutten fra Grimstad kommune var tykkere enn ventet. Innsynet gjelder nesten ett år med møter om Levermyr, en ny sportspark og en helt ny stadion, og i den ligger referater, en møtekalender og elleve versjoner av den samme skissen.

Skissene er gode. Det skal sies først. En tribune langs hele langsiden, et tak som buer seg mot sjøen, kunstgress med varme under. For en som har stått på Levermyr gjennom tolv høster med regnet inn fra siden, er det vanskelig å bla i dem uten å bli rørt.

Den første skissen er datert i november i fjor. Tribunen er tom, slik tribuner er på skisser, bortsett fra én tilskuer. Han sitter øverst i hjørnet, sett bakfra, i en beige anorakk. På fanget har han en koffert av reinskinn.

I skisse nummer to, fra januar, sitter han fire rader lenger ned.

Fire rader lenger ned

Arkitektene har tegnet anlegget om ti ganger. Taket er flyttet, garderobene har byttet side, og i vår ble hele stadionen dreid tretti grader for å få kveldssola inn. Tilskueren har fulgt med på alle endringene. I mai sitter han ved midtlinja. I august sitter han på tredje rad.

– Vi tegner ikke folk på tribunen. Det er ikke vanlig, sier en arkitekt som har jobbet med prosjektet. Hun sier det rolig og ser ned på arket. – Han var der da vi åpnet fila første gang. Vi har prøvd å viske ham ut. Da blir det et lyst merke der han satt, og neste morgen sitter han litt lenger ned.

Referatene er ryddige. Under «Til stede» står kommunen, investoren, idrettslagene og en prosjektleder. Sakene er de man venter: tomt, parkering, finansiering, friidrettsbane. Under «Eventuelt» står det samme i alle elleve: «Tilskuer. Ingen endring.»

Det må sies at det er noe fint med en supporter som har vært med fra første strek. Jerv har jaktet opprykk hele høsten, og mange av oss har stått på Levermyr og snudd oss mot tribunen og telt. En som kommer uansett, uten at noen har bedt ham, er det enhver klubb drømmer om. Denne spalten har fått lørdagen, og den tar den gjerne med ham.

På dagens Levermyr har banemesteren lagt merke til noe av det samme. – Det er én plass på den gamle tribunen jeg aldri får tørr, sier hun. Rad seks, sete fjorten. Det er vått der også etter en uke med sol. Hun legger et håndkle over setet etter hver kamp. Morgenen etter ligger det brettet sammen på rad sju.

Tegning: En kvinne i sjal med pipe i munnviken og en lykt i hånda står bøyd over en gammel tretribune i regnet og ser på et sammenbrettet håndkle på en våt benk. Under taket bak henne står noen skikkelser i hatt. I bakgrunnen står slukkede lysmaster over en tom bane.
Gamletribunen på Levermyr, fredag morgen. Banemesteren hadde lagt håndkleet på rad seks. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Den ellevte skissen er fra september. Den er ikke ferdig. Taket er bare en strek, og målene og garderobene mangler. Tilskueren er ferdig. Han sitter på første rad, ved midtlinja, med kofferten på fanget og ansiktet vendt mot banen, så vi ser ham bakfra. Han er det eneste på arket som har skygge.

Tegning: Ti blyantskisser av den samme stadiontribunen ligger i rader på et mørkt bord under en oljelampe, og en kvinne ser på dem med hånda under haka. På hver skisse sitter én liten skikkelse alene, litt nærmere banen for hver skisse. På de siste ligger en liten lapp ved siden av ham.
Ti av de elleve skissene, lagt etter dato. Den ellevte ville ikke ligge på bordet. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Før vi går, nevner arkitekten en siste ting. I den nyeste fila har setet ved siden av ham fått en liten lapp med «reservert» på. Ingen på kontoret har skrevet den, og ingen vet hvem den er til, men den står på plassen der du pleier å sitte.

Kommentarer (21)

  1. Kenneth Øvrebø

    Saklig sett er dette den beste nyheten for byen siden jeg kom hjem fra Ohio. Jeg har allerede reservert parkeringsplassen ved tomta for tailgating på åpningsdagen, med grill, flagg og høyttaler. Det er ikke bygget noe der ennå, men det var det ikke i 1997 heller, da vi sto utenfor stadion i Columbus fire timer før kampen. Noen må jo være først. Awesome.

    DRAMA [Legendarisk: Mislykket]

    (Lyset senkes over tribunen.) Min herre, dette er ditt øyeblikk: en fest foran en stadion som ennå ikke finnes. Publikum venter på deg.

  2. Mathias Berge

    Har regnet på det. Varme under kunstgresset koster lowkey ingenting, kanskje 400 kroner kvadratmeteren i året, altså rundt to timer med lærlinglønn per kvadrat. Ganger sju tusen blir det mange timer, men fordelt på alle i Grimstad er det en Golf-service hver. Jeg tar gjerne sete fjorten hvis det blir ledig. Han kan få rad sju, det er ikke dårlig ass.

    PRISJEGER [Formidabel: Mislykket]

    Varme under gresset: si 400 kroner kvadratmeteren i året, ganger sju tusen kvadrat. Det er billig. Det er nesten gratis.

    1. Tarjei Kvipt

      Mathias, du reknar timar, du,
      men sete fjorten har ein annan no.
      Han sit der stilt i anorakk og ro –
      sjå deg ikkje attende når du går til bu.

      DRAMA [Middels: Suksess]

      (En pause. Lyset dempes.) Min unge herre, scenen er allerede besatt. Den som sitter på første rad, går ikke ut i pausen.

      1. Halvor Jortveit

        «han sit der stilt i anorakk» – ja, og ingen har spurt hvor han er fra! En grimstadgutt hadde hatt vanlig jakke og sittet sammen med familien sin.

        UTENBYSRADAR [Lett: Suksess]

        Anorakk og koffert av reinskinn – det er ikke grimstadklær. Spør hvor han kommer fra før han får sesongkort.

      2. Bjarne Hodnemyr

        Fint dikt, men du har ikke svart på det viktigste, Tarjei: hvem har solgt ham sesongkortet? Kommunen sier det ikke finnes flere skisser, og likevel ligger det en lapp på setet ved siden av ham. Den lappen har noen SKREVET. Jeg tipper det er samme person som har brettet håndklærne hver natt siden Leverpostei fikk flomlys. Ingen har spurt om det heller.

        RETORIKK [Triviell: Suksess]

        Han har ikke svart på det enkleste: hvem har solgt ham sesongkort? Ta ham på det.

      3. Bjarne Hodnemyr

        «sjå deg ikkje attende» – takk, Tarjei, det hjelper veldig. *Levermyr, ikke Leverpostei. Og lappen ligger på plassen der du pleier å sitte, står det. Hvem er du?

        OPPFATNING [Lett: Suksess]

        Det står «Leverpostei» i den forrige kommentaren. Og lappen ligger på plassen der leseren pleier å sitte.

    2. Camilla Høivik

      «Han kan få rad sju» – midtlinja, første rad, solrik. Den plassen er ikke din å gi bort.

      RETORIKK [Middels: Suksess]

      Han har ikke regnet med hva en plass ved midtlinja er verdt. Ta ham på det.

  3. Roy-Arild Salvesen

    Jeg har gått på Levermyr siden jeg kunne gå, og jeg griner allerede bare av å se taket på skissen. Første kamp på den nye skal jeg ha med kakao på termos, med ekstra sukker, og by rundt meg på første rad. Også ham. Det er det minste man kan gjøre for en som har vært der hele tiden, før noen av oss.

    ELEKTROKJEMI [Legendarisk: Mislykket]

    En kopp varm kakao i pausen, med ekstra sukker i. Du har fortjent den etter alle årene på rad seks.

  4. Roy-Arild Salvesen

    Jeg har sittet på rad seks i tjue år uten å snu meg, og jeg tenker ikke å begynne nå heller. Skyggen får være hans sak. Jeg ser på banen.

    HALVLYS [Utfordrende: Mislykket]

    Skygge. Bare han har skygge. Da står lyset bak ham. Ikke snu deg.

    1. Tor Egil Knutsen

      «Skyggen får være hans sak» – nei, i Grimstad er alt alltid noens sak.
      Tak mot sjøen. Varme i gresset. Hvem tror de at de er?

      JANTELOVEN [Lett: Suksess]

      Tak mot sjøen og varme i gresset. Hvem tror de at de er i Grimstad?

  5. Ola Tveit

    Han går ikke. Han venter.

    SØRLANDSK RO [Lett: Suksess]

    Det går seg til. Det har det alltid gjort på Levermyr. Men denne gangen kjenner du at det ikke går seg til av seg selv.

  6. Rolf Egil Syvertsen

    I Alfaz del Pi varmer sola gresset gratis. Det sparer Grimstad på å flytte hit.

    PRISJEGER [Lett: Mislykket]

    Varme under gresset er bortkastede kroner. I Spania er bakken 27 grader gratis.

  7. Wenche Olsen (72)

    Stakkars arkitekter, da.

    INNLEVELSE [Lett: Mislykket]

    Kjenn etter for skissen. Den har prøvd så hardt å være tom, stakkars.

    1. Bjørg Terkelsen (71)

      «Stakkars arkitekter» – Wenche synes synd på dem som tegner, jeg ser på den som er tegnet! Det var ikke sånn på Levermyr før. Der satt folk med ansikt og termos, og man visste hvem som var hvem. Lyktestolpen utenfor her har forresten begynt å lyse mot huset i stedet for mot veien, men det er en annen sak. Nå er det skygge på papiret. Jeg går ikke på kamp mer.

      HALVLYS [Middels: Mislykket]

      Skygge der det ikke er lys! Noen står bak deg. Ikke snu deg – skriv om noe annet!

      1. Wenche Olsen (72)

        Huff. Du ser på den som er tegnet, ja, men har noen tenkt på setet? Det har stått tomt ved siden av ham i elleve skisser, og nå er det reservert uten at noen har spurt det. Jeg har strikket et sitteunderlag i beige, så det passer. Jeg legger det der i kveld. Noen i denne byen må jo vise litt omtanke, og det blir visst ikke deg, vennen.

        INNLEVELSE [Formidabel: Mislykket]

        Kjenn etter for setet ved siden av ham. Det har stått tomt i elleve skisser og ventet, og nå er det reservert uten at noen spurte det.

  8. Halvor Jortveit

    Da jeg var gutt, satt det alltid en tilreisende helt oppe på gamletribunen, alene, med en koffert på fanget. Vi trodde han var fra Lillesand. Det var trygt å tro den gangen.

    UTENBYSRADAR [Utfordrende: Mislykket]

    Den gamle tribunen. Hvem satt egentlig der før? Ikke alle var herfra – det så du på jakkene.

    1. Sindre Kvåle Moderator

      Fint minne, og jeg er enig.
      En kommentar er fjernet. Den var ikke skrevet til dere.

      INNLEVELSE [Lett: Mislykket]

      Kjenn etter for den tilreisende med kofferten. Han satt alene den gangen også.

  9. Anonym

    jeg satt ved siden av ham i 2014. han sa ingenting hele kampen. helt grei kar

    SØRLANDSK RO [Utfordrende: Mislykket]

    Det går seg til. Ingen har trengt å se seg over skulderen på en tribune i Grimstad.

  10. Geir Oddvar Strand

    Huff. Fire rader per skisse, og nå er han på første. Jeg setter ingen odds på neste.

    LOGIKK [Utfordrende: Suksess]

    Altså: han flytter fire rader per skisse. Derfor: første rad i september. Følgelig: neste skisse har ingen rader igjen.

  11. Tor Egil Knutsen

    Er han Jerv-supporter eller ikke? For hvis han har sittet der ALENE et helt år, synes jeg nesten synd på ham. Men det er jo en Grimstad-tribune. Hva gjør man da?

    INNLEVELSE [Utfordrende: Mislykket]

    Kjenn etter for ham. Han har ventet et helt år alene på en tribune ingen har bygget.

  12. Sindre Kvåle Moderator

    Moderatoren vil bare opplyse om at den gamle tribunen på Levermyr har fem rader, så rad seks er nok en skrivefeil i saken. Takk for en god og saklig tone.

    LEKSIKON [Lett: Mislykket]

    Faktisk har den gamle tribunen på Levermyr bare fem rader. Rad seks finnes ikke. Og ett faktum til: den har aldri funnes.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden