Bjørg har satt opp presenning mot nummer 12. Jeg har surret fast hagemøblene mine av solidaritet med meteorologen

Kjære Bjørg. Jeg leste i avisen at du har surret fast hagemøblene fordi jeg skal grille i høstferien. Jeg ble oppriktig rørt. Det er første gang på 38 år at du har forberedt deg på noe jeg skal gjøre.

Meteorologen lover svak vind og opphold, og jeg tror ham. Han har utdannelse, instrumenter og har aldri lånt et kakefat. Derfor har jeg også surret fast mine hagemøbler. Ikke på grunn av været, men for at meteorologen ikke skal føle seg alene. Noen i denne gata må vise at vi tar ham på alvor, også når han har rett.

Så til presenningen. Siden søndag er den det eneste i hele gata som beveger seg. I går kveld var det helt vindstille, og likevel smalt den som et storseil på Pollen. Barnebarna spurte om det var regatta. Naboen i nummer 16 har tatt inn blomsterkassene. I natt hørtes den så godt at jeg sto opp og sjekket værmeldingen på nytt. Den sa fortsatt svak vind. Presenningen var uenig.

Du skriver at røyken fra pølsene legger seg over din side av hekken. Det har den alltid gjort, Bjørg. Røyk går dit det er mest å klage på. Jeg har aldri tatt det personlig, og jeg ber deg gjøre det samme.

Du skriver også at gata ikke hører radioen din når vinduet er lukket. Det stemmer. I går kveld klokken ni var vinduet ditt lukket, og det ble så stille i gata at noen satte på kaffe. Vi snakket sammen i nesten en time. Det var svært hyggelig. Vi savnet deg ikke, men vi snakket om deg.

Kakefatet står nå på trappa di, tomt, slik du ønsket. Jeg har bare lagt en liten lapp på det. Lappen er et lån.

Jeg ønsker deg en riktig god høstferie. Blir det opphold, slik meteorologen og jeg tror, sees vi på benken torsdag klokken sju. Ta gjerne med presenningen. Da har vi noe å sitte på.

Wenche Olsen, Arendal