Meteorologen lover at det ikke blir storm i høstferien. Han har tydeligvis ikke møtt Wenche Olsen

I Agderposten kan jeg lese at meteorologen lover lunt vær og ingen storm i høstferien, og at vi skal finne fram pølser og turklær. Det er fint for meteorologen. Han bor ikke vegg i vegg med Wenche Olsen, og han har ikke lest det hun skrev om meg i går.

I min tid visste man hva en storm var. Det var vind. Nå er det åpenbart lov å sitte på en benk rett overfor nummer 14 hver torsdag klokken sju og kalle det fellesskap.

Wenche skriver at hun har noe imot hekken min. Hekken min har stått der lenger enn Wenche har hatt meninger, og det sier ikke lite. Den er ikke uklippet. Den er klippet etter mitt skjønn, som er et annet skjønn enn kommunens, og det har jeg skriftlig fra ingen.

Hun skriver også at kakefatet var et lån. Jeg har aldri sagt noe annet. Jeg har bare sagt at et lån skal leveres tilbake tomt. Leverer man det tilbake med egne kaker på, må jeg levere det tilbake igjen, og sånn holdt vi på en hel vinter. Det er ikke et lån. Det er en kakekrig.

Når det gjelder høstferien, har Wenche barnebarna på besøk. Det betyr grilling fra klokken elleve, og at røyken fra pølsene legger seg over min side av hekken. Meteorologen sier det blir lite vind. Det betyr at røyken blir liggende. Det betyr at jeg må holde vinduet lukket, og da hører ikke gata radioen min, og det vil Wenche sikkert kalle en seier.

Jeg har derfor surret fast hagemøblene, tatt inn flagget og satt opp en presenning mot nummer 12. Meteorologen kan si hva han vil. Jeg har bodd her lenge nok til å vite at det meldes opphold helt til Wenche finner fram grillen.

Bjørg Terkelsen, Arendal