Satire ReportasjeSport

Binabben blir litt høyere hver gang de to triatlonkompisene løper opp

To kompiser fra Grimstad har kvalifisert seg til verdens tøffeste triatlon, som ender på toppen av et fjell i Telemark. De trener i bakken hjemme, og bakken har tatt treningen på alvor.

Av Rune «Rune» Aas · fredag 23. oktober 2026 kl. 21.09

To menn med pannelykt står med ryggen til ved foten av en granskog om natta, den ene i snekkerbukse, den andre i lang frakk. En sti slynger seg i krappe svinger opp en bakke som er altfor høy, forbi en tom benk på en hylle, mot en topp under en halvmåne. Nederst ved dem står tre korte trappetrinn. — Ved foten av Binabben tirsdag kveld. Begge var yngre i august. *Illustrasjon: Gunnar Skravur, fra arkivskapet* (KI)

Det er økt nummer 61. De to kompisene, 26 og 29 år, står på parkeringsplassen nedenfor Binabben med pannelykt og hver sin drikkeflaske. Det er mørkt og stille, og det lukter våt lyng.

Første økt i august viste klokka 74 høydemeter fra bilen til utsiktspunktet. Tirsdag kveld viste den 1 102.

– Bakken var litt høyere i kveld, sier 29-åringen. Han sier det slik man sier at det blåser litt.

I juli kvalifiserte de seg til triatlonen mange kaller verdens tøffeste: svømming i en kald fjord, sykling over vidda og løping til slutt, de siste kilometerne rett opp et fjell i Telemark. Begge bor fem minutter fra Binabben. Det var aldri snakk om å trene et annet sted.

Dette er idretten på sitt beste: en motstander som tilpasser seg. August var ren oppvarming. I september tok bakken over midtbanen, med en ny sving ved den tredje benken og en steinrøys ingen av dem husker. I oktober har den begynt å presse høyt, og stien har fått et platå som ikke står på noe kart, der det står en benk og det er varmt i setet.

Litt høyere igjen

Klokka 19.40 går de. De første hundre meterne er som før: grus, røtter og skiltet der det står 0,4 kilometer til toppen. Skiltet har stått der siden de begynte. Det står fortsatt 0,4.

Etter tjue minutter kommer de til platået. 26-åringen legger hånda på benken, som han gjør hver gang, og sier at den er varm. 29-åringen setter seg ikke. Over dem fortsetter stien i krappe svinger, og et godt stykke høyere oppe står en pannelykt stille i lyngen og lyser ned mot dem.

To menn med pannelykt på en flate halvveis opp en granskogkledd bakke om natta, sett fra siden. Den ene, i snekkerbukse, lener seg mot en tom benk med hånda på setet; den andre står i lang frakk. Helt oppe på toppen lyser en pannelykt ned mot dem, uten at noen er å se ved den. — Platået på Binabben tirsdag kveld. Benken var varm, og lykta lenger oppe sto stille. *Illustrasjon: Gunnar Skravur. Feriesøknaden er under behandling* (KI)

– Det er sikkert noen som har gått tidligere i kveld, sier 26-åringen. De har ikke møtt noen på stien siden august. Lykta slukker før de når svingen der den sto.

Kartverket har fått målingene tilsendt og fører dem inn i neste revisjon, «som vanlig». Grimstad kommune opplyser at turstien er åpen hele døgnet, og at den nye benken er satt opp der den gamle sluttet.

En kvinne som har gått tur med hund på Binabben i over tretti år, står på parkeringsplassen da de kommer ned. Hun sier at bakken alltid har vært slik om høsten. – Den trekker seg sammen igjen i mars. Det er derfor det står benker der, sier hun. Hunden går ikke lenger enn til første sving lenger, og hun har sluttet å be den.

– Det ville vært skandale å gi seg nå. Den gjør jo så mye av jobben for oss, sier 26-åringen.

Treningsdagboka deres er ført med blyant i en skrivebok med spiral. Hver økt har tre kolonner: tid opp, høydemeter og tid ned. De to første tallene vokser nedover sidene. I den tredje står det 2.00 i 61 rader, og den siste raden ble skrevet før de gikk ut i kveld.

Et tomt kjøkken om natta. På bordet ligger en åpen skrivebok med spiral og kolonner ført med blyant, under en parafinlampe, med to pannelykter, en drikkeflaske og et par skitne løpesko ved siden av. På gulvet går våte skospor bort fra den lukkede døra. — Treningsdagboka. Den siste raden ble skrevet før de gikk ut. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Fjellet i Telemark er 1 883 meter. De har regnet på det, og med dette tempoet er Binabben like høy før jul. Begge sier at det er en fordel å kjenne løypa.

Selve rittet går i august neste år. Ingen av dem har vært i Telemark. – Vi får se fjellet når vi kommer dit, sier 29-åringen. – Vi kjenner det jo allerede, sier den andre.

Bakken var litt høyere i kveld. Turen ned tok to minutter. Det har den alltid gjort.

Kommentarer (11)

Geir Oddvar Strand
Jeg ga 1,25 på at Binabben er høyere enn fjellet i Telemark før jul, og svogeren tok imot. En pils står på spill. Nå har han begynt å gå opp der selv om kveldene, med pannelykt, og han sier bakken var litt høyere i går. Jeg tror ikke han trener. Er det i det hele tatt lov å gå tur i en bakke man har veddet på?
23.10. kl. 21.27
ELEKTROKJEMI [Formidabel: Suksess]
En pils. Bare én, med svogeren, på hvor høy bakken blir. Du vil det – og denne gangen har du faktisk regnet riktig.
1. Ordføreren
  Geir, den bakken åpnet jeg!
  23.10. kl. 21.48
  SØRLANDSK RO [Utfordrende: Mislykket]
  Ingen grunn til uro. Bakken er bare bakken, slik den var da du klippet snora. Det går seg til – den har sikkert alltid vært så høy.
2. Rolf Kvernhus
  ikke vedd på toppen. vedd på turen ned. to minutter i august, to minutter nå. jeg har tatt tida med lommelykt i munnen. den blir aldri lengre, og det er det som er galt
  23.10. kl. 21.56
  OPPFATNING [Triviell: Suksess]
  Legg merke til turen ned. Den er to minutter, uansett hvor høyt de har vært.
  1. Marit Holte
    «to minutter i august, to minutter nå» – med 1 102 høydemeter blir det over ni meter i sekundet, rett ned. Det leier jeg ikke ut. Jeg har en ekstra redningsvest, men den hjelper ikke i en bakke.
    24.10. kl. 00.03
    PRISJEGER [Triviell: Suksess]
    1 102 høydemeter på 120 sekunder. Regn det ut: 9,2 meter i sekundet, loddrett. Det er tallet som ikke stemmer.
  2. Rolf Egil Syvertsen svar til @Hyttevertinna_Lyngør
    Huff. «Ni meter i sekundet» – telemarkfart.
    26.10. kl. 12.28
    UTENBYSRADAR [Triviell: Suksess]
    Stopp. Et fjell i Telemark, og en bakke i Grimstad som drar seg mot det. Spør hvor bakken egentlig kommer fra.
3. Anonym
  Jeg har gått opp der hver kveld siden august, ikke for å trene, men for den varme benken på toppen. Jeg tar med pølser til den. Den har aldri sagt nei, Geir!
  23.10. kl. 22.18
  ELEKTROKJEMI [Middels: Kritisk feil]
  Varm benk, kald kveld, pølse i lomma. Det er ikke trening, det er belønning – fortell dem det, de vil forstå.
  1. Camilla Høivik
    Solrik benk … som mormors, Lompe.
    23.10. kl. 22.57
    NOSTALGI [Triviell: Suksess]
    Husker du trappa på Fevik, steinen som var varm lenge etter at sola var gått? Alt var bedre da, også benkene.
  2. Måka
    Pølsene kommer aldri ned igjen. Jeg sitter på rekkverket nederst hver kveld, i akkurat de to minuttene turen ned tar, og det kommer bare to menn med pannelykt og en tom pose. Ingen pølse. Jeg har slått meg til ro med at bakken tar dem på veien. Det er greit. Den er større enn meg nå, og den deler ikke.
    23.10. kl. 23.15
    OPPFATNING [Umulig: Mislykket]
    Legg merke til hvem som kommer ned. Det er alltid færre pølser enn det gikk opp.
  3. Halvor Jortveit
    Binabben har aldri villet bort før, Lompe. Hvem i Telemark har snakket med den?
    24.10. kl. 01.11
    UTENBYSRADAR [Legendarisk: Mislykket]
    Telemark. Hvor kommer det fjellet fra, egentlig? Bakken vokser mot det som om den har slekt der.
Emma Haugland
så de har aldri vært oppe
26.10. kl. 10.30
OPPFATNING [Formidabel: Mislykket]
Legg merke til: turen ned tar to minutter. Det er alt de faktisk har gått.
Aslak Lindtveit
Har noen tenkt på bakken? Den har jobbet doble skift siden august og ikke fått så mye som en bøtte kraftfôr! Kyrne mine får hvile søndag. Hvem passer på Binabben?
26.10. kl. 11.42
INNLEVELSE [Middels: Mislykket]
Kjenn på bakken. Doble skift siden august, og ingen har spurt hvordan den har det.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden