Norges eldste sauesjå snudd på hodet: I år var det sauene som kåret de beste hyttefolkene

Lørdagens sauesjå i Valle samlet bygdefolk, utflyttede setesdøler og hyttefolk i hopetall. For første gang i sjåets historie var det likevel folket som sto i innhegningen, mens sauene satt i dommerpanelet.

– Vi har blitt vurdert i generasjonar. No var det på tide at nokon såg på dei andre, sier en talsperson for dommerpanelet, en tre år gammel søye som ifølge arrangøren har «svært god beinstilling og enda bedre dømmekraft».

Ideen kom fra sauene selv, ifølge arrangøren. Etter at en søye i fjor ble trukket ti poeng for «uryddig ullfall», nektet hele besetningen å stille før reglene ble snudd. Styret i sjålaget brukte to kveldsmøter på saken og konkluderte med at kravet var «ganske rimelig, når en tenker over det».

Hyttefolket ble vurdert etter fem kriterier: gange i ulendt terreng, evne til å lukke grinder, holdning til bygdefolk, antall ganger de sa «så autentisk» og hvor lenge de klarte å stå stille uten å ta bilde av en stabbur.

Dommerne tok oppgaven på stort alvor. Hver deltaker fikk et eget poengkort, og panelet brukte nøyaktig like lang tid på hver enkelt som det selv hadde fått på sjået i fjor: fire minutter, hvorav tre gikk med til å se skeptisk på skoene.

Konkurransen var hard. En advokat fra Bærum ble diskvalifisert etter å ha forsøkt å kjøpe seg poeng med en elektrisk sykkel til 150.000 kroner, og en familie fra Frogner tapte klart på grindkriteriet da de lot tre grinder stå åpne på vei inn til innhegningen.

Familien fra Frogner tok nederlaget med fatning. – Vi trodde grindene var en del av utsikten, sier faren, som ble sett forsøke å lukke den siste med fjernkontrollen til bilen.

Vinneren ble en pensjonist fra Asker som ifølge juryen «beveget seg som om hun hadde hatt hytte her siden før vannkraften». Hun fikk rosett, en pose kraftfôr og en skriftlig anbefaling om å slutte å parkere i veikanten.

I takketalen lovet vinneren å bære rosetten med ydmykhet. Juryen svarte med å snu seg bort, noe arrangøren beskriver som «den høyeste utmerkelsen en søye kan gi».

Ifølge arrangøren var stemningen god helt til sauene begynte å dele ut poeng for bygdefolket også. Da ble det stille.

– Det er en vanskelig samtale å ta. Men man må tåle å bli sett, sier en lokal bonde, som endte på en delt sisteplass med sin egen traktor.

Heller ikke utflyttede setesdøler slapp unna. Flere ble trukket for å si «vi» om bygda og «dem» om Oslo i samme setning, og én ble diskvalifisert etter å ha beskrevet seg som «egentlig lokal» tre ganger før lunsj.

Lensmannskontoret, som nylig bekreftet at det finnes, opplyser at det ikke har mottatt klager, men at to væringer ble sett på vei hjem med en utflyttet setesdøl mellom seg for en «nærmere vurdering».