Øyestad-hopperen er bedt om å lande tidligere av hensyn til rekrutteringen

Søndag ettermiddag sto rekordhopperen (31) alene på toppen av hoppbakken i Øyestad og så ned på et nymalt, hvitt merke i unnarennet. Det ligger fire meter etter hoppkanten. Der skal han lande fra nå av.

– Det er ikke et nederlag. Det er en investering i neste generasjon, sier han, og setter utfor. Han slipper kanten, holder igjen i lufta og treffer merket med begge ski. Så ser han bort mot tribunen. Den er tom, bortsett fra en tolvåring i strikkelue som spiser en banan.

I helga satte 31-åringen tre bakkerekorder på to dager. Ifølge klubben var det tre for mange. Ingen i Øyestad IF har hoppet lenger enn ham siden han var junior, og de siste sesongene har ingen andre hoppet i det hele tatt.

Mestringsavstanden

Klubben har derfor hentet inn en rekrutteringsforsker med tretti års erfaring fra et idrettsfaglig miljø på Østlandet. Han har sett på bakken, på rekordene og på tolvåringen, og konklusjonen hans er at barn helst begynner med noe de tror de får til.

– I faget snakker vi om mestringsavstanden. Når et barn står nederst i bakken og ser en voksen mann fly forbi langt der oppe, oppstår det vi kaller et avstandsgap. Barnet ser at det er langt. Så går barnet hjem og begynner med håndball, forklarer forskeren, og tegner en skrå strek på et ark for å vise det.

Etter hans beregninger koster hver meter over tjue klubben 0,4 rekrutter i året. Med helgas lengste hopp har rekordhopperen, rent statistisk, skremt bort et helt aldersbestemt lag og en trener.

Et barn hopper ikke etter en rekord. Et barn hopper etter en som nesten ikke kom av gårde.

Styret vedtok derfor på et ekstraordinært møte torsdag at bakkerekordene heretter skal settes innover. Frivillige i klubben brukte lørdagen på å fjerne de gamle avstandsmerkene og male nye, med tydelig skrift: «Bra», «Veldig bra» og, to meter etter kanten, «Akkurat som deg».

For rekordhopperen har omstillingen vært krevende. Han har trent i to uker på å slippe lufta før den rekker å bære ham.

– Det sitter i hodet. Hele livet har du lært å strekke deg mot bunnen av bakken. Nå skal jeg lære å gi opp på riktig sted, sier han. Treneren hans følger med fra hoppkanten og roper «For langt» når han kommer forbi merket.

Den første rekrutten

Gjennombruddet kom søndag klokka fire. Tolvåringen med bananen gikk opp trappa, studerte det nye merket lenge og spurte om hun fikk prøve. Hun satte utfor, slapp kanten og landet seks meter ute – to meter lenger enn rekordhopperens nye personlige rekord.

– Dette er nøyaktig det vi har jobbet for, sier forskeren, som sto ved sletta med notatblokken. Han kaller det en klassisk omvendt forbildeeffekt: Når forbildet blir dårlig nok, blir barnet et forbilde for forbildet. Samme kveld meldte to klassekamerater seg inn, etter å ha hørt at bakkerekordholderen var slått av en jente med banan.

Rekordhopperen har dermed ingen rekorder igjen i sin egen bakke. Han sier han er glad på klubbens vegne, men at én ting bekymrer ham. – Blir de tre gode, må de også lande tidligere. Og da står jeg alene her oppe igjen.