Agderpesten PT

Satire ReportasjeSport

Arendal-drakta slipper ut av karantene i tide til derbyet mot Jerv

Arendal Fotball har holdt en av draktene sine i karantene i et vaskerom under tribunen i 30 dager. Lørdag ble den sluppet ut, og materialforvalteren sier den aldri har vært mer klar for et lokaloppgjør.

Av Rune «Rune» Aas · lørdag 10. oktober 2026 kl. 15.09

Tegning av en mann med bart, lang frakk og tresko som sitter på en melkekasse i et lite vaskerom og leser høyt fra en avis for en stripete fotballdrakt som henger alene på en kleshenger på veggen, under en naken lyspære. Ved siden av står et vaskekar og en rullemangel.
Vaskerommet under tribunen fredag kveld. Drakta fikk lese sportssidene, men ikke resultatene. Illustrasjon: Gunnar Skravur (tegnet 03.14, dagens 11. bilde) (KI)

Spilleren som skal ha drakta på seg, er ferdig med en karantene på 30 dager og kan spille lokaloppgjøret mot Jerv på Levermyr klokka 19 lørdag. Men i klubbhuset er det ikke ham de snakker om. Det er drakta.

Agderpesten møtte materialforvalteren klokka ti lørdag formiddag i vaskerommet under tribunen. Rommet har én lyspære, én vaskemaskin og én kleshenger på en spiker i veggen. Lyset flimrer når vaskemaskinen sentrifugerer. På kleshengeren henger drakta. Ved siden av står en melkekasse, og på den har materialforvalteren sittet i en måned.

– Da beskjeden om karantenen kom, leste jeg den nøye. Det sto ikke noe om hvem den gjaldt. Så jeg tok ingen sjanser, sier han.

Han tok drakta ned fra garderobeveggen samme kveld, la den i en papirpose og bar den ned trappa. Spilleren fikk beholde treningsgenseren og en vanlig strikkelue.

Reglene står med blyant på baksiden av et kampprogram som er teipet på døra. Drakta skal ikke se gress. Drakta skal ikke høre ordet Grimstad. Drakta vaskes på 40 grader hver morgen, enten den har vært brukt eller ikke. Besøkstid er fra 17.00 til 17.15, og bare gjennom vinduet i døra.

Spilleren har brukt besøkstida hver eneste dag. – De første dagene spurte han om han kunne få den tilbake. Etter en uke spurte han bare hvordan den hadde det. Da skjønte jeg at det kom til å gå bra med dem begge, sier materialforvalteren.

Tegning av en ung mann i strikkelue, skjerf og frakk som ser lengselsfullt inn gjennom et lite vindu i en dør der fotballdrakta henger, mens materialforvalteren med bart, sløyfe og oppbrettede ermer står ved siden av og ser på lommeuret.
Besøkstida er et kvarter. Spilleren har aldri gått over tida, men to ganger kommet tilbake for å vinke. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Selv har spilleren sagt at han har gledet seg lenge. Materialforvalteren nikker når han hører det. – Det har drakta også. Den har hengt med ermene rett ned i en måned, og det er ikke sånn en drakt skal henge. En drakt skal ha armene i været.

Leste tabellen høyt

Den andre uka begynte han å lese for drakta. Først kampreferater, så tabellen, så alle laguppstillingene til Jerv fra hele høsten, sakte og tydelig, med pauser der det var naturlig.

– Den skal vite hva den går til. Når det var en Jerv-seier, stoppet jeg midt i og sa at det ikke endte sånn. Det er en hvit løgn. Man gjør det man må.

Etter 30 vask på 40 grader har drakta krympet to størrelser. Materialforvalteren ser det som en fordel. – Den er strammere nå. Mer fokusert. Spilleren må puste inn i nitti minutter, men han har jo hvilt i en måned.

Den vil senke Jerv. Jeg ser det på sømmene.

materialforvalteren i Arendal Fotball

På Levermyr er bortelaget varslet. En vaktmester bekrefter at Jerv har fått beskjed om at en av draktene kommer rett fra karantene, og at gjestegarderoben derfor er ryddet for alt som kan minne den om Grimstad. – Vi har tatt ned bildene av oss selv og satt kaffen i et skap. Vi forventer det samme den dagen vi kommer til Arendal, sier vaktmesteren.

Klokka 15 ble døra til vaskerommet låst opp. Materialforvalteren bar papirposen gjennom klubbhuset og ut til bussen med armene strake foran seg, slik man bærer en bløtkake. Spilleren gikk tre skritt bak. Ingen av dem sa noe.

Tegning av materialforvalteren med bart og lang frakk som bærer en papirpose forsiktig foran seg mot en gammel buss der sjåføren venter i døra, med en ung spiller i strikkelue som går med bøyd hode bak ham.
Overleveringen klokka 15. Bussjåføren ble bedt om å kjøre rundt de største hullene. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Da bussen hadde kjørt, gikk materialforvalteren ned igjen og satte seg på melkekassa ved den tomme kleshengeren. Han blir der til kampen er over, sier han. – Noen må være her hvis den kommer hjem og vil snakke.

Kommentarer (3)

  1. Wenche Olsen (72)

    Søtt skrevet. Men jeg legger merke til at klubben har vasket én drakt hver morgen i en måned, mens resten av laget har spilt i det de hadde. Det sier vel litt om prioriteringene i Arendal. Jeg bare spør.

    RETORIKK [Middels: Suksess]

    Ingen i saken har svart på det som betyr noe, Wenche: hvorfor fikk én drakt vask hver morgen? Pek på det. Ta dem på det.

    1. Kenneth Øvrebø

      Wenche, dette er jo storslått. En drakt båret til bussen som en bløtkake – i Ohio hadde de spilt nasjonalsangen for mindre. Awesome. Jeg tailgater på parkeringsplassen ved Levermyr fra fem, alle er velkomne.

      DRAMA [Middels: Suksess]

      (Lyset dempes. En enslig fiolin.) Min herre, en drakt båret mot bussen som en bløtkake – dette er tredje akt, og du har plass på første rad.

    2. Måka

      Wenche, du som er derfra, burde sett det. Jeg har studert drakta fra taket på klubbhuset, og vaskemerket sier Grimstad. Den har vært utenbys hele tida, og nå sender de den hjem. Hvis noen har pommes frites på bussen, flyr jeg etter.

      UTENBYSRADAR [Middels: Mislykket]

      Grimstad er ryddet ut av garderoben. Men hvor kommer drakta selv fra? Sjekk vaskemerket. Ingen kommer gjennom uten papirer.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden