Refleksene på Vegårshei krever mørketillegg

Klokka var tjue over sju torsdag, og på bussholdeplassen på Myra var det så mørkt at det eneste som syntes, var kravet. Det hang med tegnestift på oppslagstavla ved siden av rutetabellen, skrevet med tusj på baksiden av en kassalapp og undertegnet av 63 reflekser fra bygda.

Refleksdagen er dagen da landet henter refleksene fram fra der de ble lagt i april. For de fleste er det et stille comeback: en jakke tas ned fra knaggen, det klirrer i lomma, og refleksen er på jobb før den vet ordet av det. På Vegårshei har de i år valgt å forhandle først.

Kravet har tre punkter. Refleksene vil ha mørketillegg for hver time mellom middag og frokost. De vil ha kompensasjon for sju måneder med ulønnet beredskap i jakkelommer, vinterlommer og én hanske. Og de vil ha rett til å henge utenpå jakka, ikke inni glidelåsen, der de fleste havner før første uka er omme.

Tillitsvalgt er en hjerteformet refleks fra 1987 som har hengt i den samme glidelåsen gjennom tre søsken og en hundevogn. Den har en sprekk på tvers og regnes som den mest erfarne i bygda. – Vi har stått her i alle år uten å si noe. Det er ikke det at vi ikke liker jobben. Det er at vi gjør den helt alene, sier den.

Forskjellen mot byen er stor. I Arendal sentrum står det en lyktestolpe for hver førti meter, og en refleks på Langbrygga blir ifølge kravet truffet av lys i sju sekunder i løpet av en kveld, av en lykt som allerede har gjort det meste av jobben. På fylkesveien mellom Myra og Ubergsmoen er det nærmeste gatelyset månen. Der står en refleks klar hele kvelden for én bil hvert tjuende minutt.

– Byrefleksene har det fint. De blinker når det passer dem og hviler seg i lyset resten av tida. Vi sier ikke noe om det, men de vet hva vi tenker, sier den tillitsvalgte.

Vaskemaskinen er ikke lønn

På arbeidsgiversiden står foreldrene, som mener refleksene allerede får det de har krav på. En mor med to barn ved holdeplassen sier at hver refleks i huset får minst én tur i vaskemaskinen i året, uoppfordret og på seksti grader. – Det er mer enn jeg får, sier hun.

Refleksene svarer at vaskemaskinen er grunnen til at så mange av dem er borte. Tre av dem som har skrevet under, har vært gjennom en hel sesong med ullvask og henger nå i én tråd. De ønsker ikke å uttale seg.

Inne på butikken på Myra var det rolig ved kassa. I kurven ved tyggegummien lå en ny forsendelse reflekser til 29 kroner stykket, fortsatt i plasten. Kravet omtaler dem som «innleide», og den tillitsvalgte vil ikke henge på samme jakke som dem. Butikkmedarbeideren sier kurven har stått der hver høst siden hun begynte, og at den aldri før har fått kjeft.

En fra byen, som var på Myra i et annet ærend, sa navnet sitt høyt ved kassa uten at noen hadde spurt, og kjøpte to.

Forhandlingene skal etter planen begynne når foreldrene kommer hjem fra jobb i kveld. Det er ikke avtalt hvor. Refleksene foreslår trappa ved ytterdøra, under lampa, der de i det minste kan se motparten.

Blir det brudd, varsler refleksene aksjon fra mandag: Da vil de henge inni jakka, under glidelåsen, med baksiden ut. Foreldrene på holdeplassen sier at det er der de fleste av dem har hengt siden i fjor, og at det derfor ikke er godt å si om aksjonen allerede er i gang.

Bussen kom 07.31. Sjåføren blinket to ganger med lysene mot holdeplassen, og alle 63 blinket tilbake.