Ordførerkandidatene i Arendal søker anonymt og intervjues bak et forheng

Partilokalet ligger i andre etasje over en lukket frisørsalong i sentrum. Det har ett vindu, én lampe og, siden fredag, et tungt grønt forheng tvers over rommet, hengt opp på en gardinstang som er skrudd fast i begge veggene. På den ene siden sitter nominasjonskomiteens leder ved et klaffebord med en kaffekopp og en blokk. På den andre siden sitter, etter tur, partiets ordførerkandidater. Hvem de er, vet ingen.

– Vi tar høyde for at vi kan bli et styringsparti, og da må vi ha noen som kan styre. Men folk vil ikke stå fram i avisa før de vet om de blir valgt, og de blir ikke valgt før de har stått fram i avisa. Forhenget løser begge deler, sier komitélederen.

Søknadene kommer i brevsprekken, uten avsender. Den mest brukte underskriften er «En som kunne tenkt seg det». Den nest mest brukte er «En som kunne tenkt seg det, men ikke hvis det blir mye styr». Komiteen har så langt fått elleve søknader og mistenker at minst fire er fra samme person, som har prøvd å skrive med venstre hånd.

Intervjuene tas om kvelden, når lampa er skrudd ned. Kandidaten kommer inn bakdøra, setter seg på sin side av forhenget og svarer med en stemme vedkommende har valgt selv. Tre har valgt å hviske. Én snakker gjennom et kremmerhus av avispapir. Én kom med svarene innspilt på en båndopptaker og ble ifølge komiteen «svært godt forberedt, men vanskelig å følge opp».

– Hva er din visjon for Arendal? spurte komitélederen tirsdag.

– Det kan jeg si mer om når det er klart om det er meg, svarte forhenget.

Ute i trappeoppgangen, på en kjøkkenstol, sitter partiets eneste klare kandidat. Han sa navnet sitt høyt i avisspaltene allerede i september og har ventet på motstand siden. Han har med seg termos og en strikket lue, som han tar av seg hver gang noen går forbi på vei inn, i tilfelle det er en motkandidat han burde hilse på.

– Jeg trodde det skulle bli en kamp. Nå sitter jeg her og hører at det blir en kamp, gjennom en dør, sier han. – Én av dem bruker samme etterbarbering som meg. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om det.

Agderpesten har av prinsipp heller ikke trykket navnet hans. Det tok han tungt. Han sa at da vet jo ingen hvem han er heller, og ble sittende og se lenge på forhenget, som om han vurderte å gå inn bak det.

Ordningen har sine praktiske sider. Fordi ingen av kandidatene vet hvem de andre er, har to av dem rukket å anbefale hverandre varmt til komiteen. Én har bedt komiteen om å videreformidle et forslag om samarbeid, og komiteen har sendt det tilbake til avsenderen, som det viste seg at forslaget gjaldt. Torsdag kom en kandidat inn på feil side av forhenget og satt i tjue minutter og intervjuet de andre før noen merket det.

– Hun stilte bedre spørsmål enn oss, sier komitélederen. – Vi har bedt henne søke. Vi vet bare ikke hvor vi skal sende brevet.

Fristen er satt til 1. desember. Da skal den endelige kandidaten presenteres for medlemsmøtet, bak forhenget, og velgerne får se ansiktet om partiet vinner. Komiteen har allerede fått et uformelt spørsmål fra flere i bystyret om forhenget kan bli stående i hele perioden. Gardinstanga, opplyser komitélederen, er skrudd godt fast.