Matpakka har gått på skolen i fire uker uten å bli spist

Den ble smurt en søndag kveld, slik matpakker i Arendal blir: ved kjøkkenbenken klokka 22.40, i matpapir og med en strikk rundt. To skiver grovbrød, én med brunost og én med brunost. Siden har den vært på skolen i 19 skoledager og kommet hjem 19 ganger, i samme sekk og med samme strikk.

– Vi trodde først at den var glemt, sier moren i huset, som står ved benken med matpakka i hånden søndag kveld. – Så skjønte vi at den bare liker seg. Den kommer hjem, ligger i kjøleskapet over natta, og så skal den av gårde igjen. Den har aldri bedt om å få bli hjemme.

Eleven som eier sekken, går i fjerde klasse og spiser i matfriminuttet en banan, et knekkebrød fra en venn og «det som er igjen hos læreren». Matpakka ligger i mellomtiden ved siden av, lukket, og følger med.

Stille og grei i timene

Skolen bekrefter at matpakka er godt kjent i klasserommet. Den har vært med på tur til fjæra, på brannøvelse og på fotografering, der den står på nederste rad, helt til venstre. Fra fredag har den egen knagg i garderoben, med navnelapp skrevet med tusj: «MATPAKKA».

I ukesrapporten hjem sto det før helgen: «Matpakka har vært stille og grei i timene og følger godt med. Den kunne gjerne deltatt mer i matfriminuttet.» Familien har svart på baksiden av arket at de skal ta en prat med den.

Sjåføren på skolebussen gjennom Stinta kjenner den igjen. – Den sitter på tredje sete fra fronten, ved vinduet, sier han. – Den har aldri trykket på stoppknappen, aldri sølt og aldri spurt om vi er framme snart. Den er den beste passasjeren jeg har hatt i høst.

Den har aldri spurt om vi er framme snart.

Kontaktlæreren har tatt den med i oppropet siden andre uke. Matpakka svarer ikke når navnet ropes opp, men det står ingenting i reglementet om at den må, og hun krysser den av likevel. – Den er jo her, sier hun. – Det kan jeg ikke si om alle på en mandag.

I høstferien ble matpakka liggende i kjøleskapet en hel uke, mellom ketsjupen og en halv sitron. Familien merket at den var urolig. Første mandag etter ferien lå sekken lent mot ytterdøra klokka 07.20, før noen andre i huset var oppe.

En nabo som har fulgt matpakka fra kjøkkenvinduet hver morgen, mener den ser like fin ut som første dag. – Brunost holder seg, sier han. – Det er nesten det eneste som gjør det her i gata.

Skolens inspektør opplyser at matpakka etter reglementet har rett til plass ved bordet så lenge den møter opp, og at den har hatt bedre oppmøte denne høsten enn både vikarpoolen og ventilasjonsanlegget i gymsalen. Til utviklingssamtalen i november har foreldrene satt av et kvarter til den alene.

Matpapiret er etter fire uker blitt mykt som et gammelt sjøkart, og strikken har fått et merke der den alltid sitter. Moren har vurdert å bytte papiret, men lar være. – Den har sine ting, sier hun. – Vi har alle våre ting.

Faren i huset har for sikkerhets skyld smurt en ny matpakke, også den med to skiver brunost. Den ligger nå i kjøleskapet ved siden av den gamle. De to har ikke snakket sammen.

Mandag morgen ligger begge i sekken. Bussen går 07.42.