Agderpesten PT

Satire Kultur

4 269 leirnever fikk stå i tre timer på Kanalplassen, og knyttet seg langsomt

Barn, unge og voksne fra hele Arendal har trykket hver sin neve i leire, og fredag sto kunstverket «Neve» på Kanalplassen. Kunsthallen har vært tydelig på at det ikke kan stå lenger enn tre timer.

Av Mona Lauvland · fredag 23. oktober 2026 kl. 13.12

Tegning av en brosteinsplass ved en kanal i skumringen, dekket av paller med rader av oppreiste leirnever. En kvinne i sjal går mellom radene med en klut i hånden. Tilskuere står i forgrunnen sett bakfra, og i raden nærmest er nevene større og strammere enn de andre.
Kanalplassen fredag ettermiddag. Den frivillige med kluten har gått langs den samme raden siden klokka to. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Direkte avsluttet

  1. Det har begynt å regne. Gropene fylles opp, rad for rad, fra fontenen og utover. Folk går rundt dem uten å snakke om det. Denne anmelderen går også rundt.

  2. Der pallene sto, er det små groper i brosteinen, i rader. Hver grop har fire små forhøyninger på den ene siden. Kommunen sier at brosteinen var slik fra før.

  3. Verket er pakket og kjørt. Kunsthallen takker alle som var med, og sier at alle 4 269 er på plass.

  4. Tre timer er gått. Kassene står klare. Pakkingen går raskt, to frivillige per neve, og ingen av dem snakker.

  5. Nevene i den nordlige raden er blitt hvite over knokene. Kunsthallen opplyser at leira tørker, og at det er helt som ventet.

  6. Den frivillige har byttet klut. Den forrige er lagt i en bøtte med lokk, og lokket er tapet igjen.

  7. Kuratoren ber publikum om ikke å legge noe i nevene. Det har ingen gjort. Hun gjentar det likevel, høyt og vennlig, ut over radene.

  8. Fortsatt mange folk på Kanalplassen. En far løfter en jente opp så hun ser over radene. Hun finner sin egen neve med en gang og vinker til den.

Det er et stort verk, og det er et stille verk. 4 269 avtrykk av en knyttet hånd ligger i rader på paller over hele Kanalplassen, fra de minste barnenevene ved fontenen til et par som må ha tilhørt noen som har båret tauverk hele livet. Varaordføreren åpnet det med noen ord om fellesskap, og en elev fra Sam Eyde videregående klippet en snor som ikke var festet i noe.

Hver neve er laget av en ekte hånd, og det er nettopp det som gjør verket så nært. Man går langs radene og kjenner igjen knokene. Man kjenner igjen sin egen. Deltakerne, som for det meste har gått hjem til middag og lekser, kan være trygge: alle hendene deres er med, og alle er like fine.

Kunsthallen har fra første stund sagt at verket bare skal vises i tre timer. Kuratoren ville ikke utdype det på stedet, men forklarte at leire som er formet av så mange hender, ikke bør stå ute lenger enn den må. – Det er et materiale som husker, sa hun, og så på klokka.

Denne anmelderen har stått ved den sørlige raden i en time. Det er vanskelig å si det sikkert, for leire beveger seg ikke, men nevene ser strammere ut nå enn da jeg kom. Knokene står høyere. En frivillig går langs radene med en fuktig klut og lar være å se ned.

Kommentarer (7)

  1. Rolf Kvernhus

    Jeg målte tre never med skyvelære klokka to og klokka tre.
    Fire millimeter. Jeg har det på lapp.

    HALVLYS [Legendarisk: Suksess]

    De strammer seg. Se på knokene. Ikke snu ryggen til radene.

    1. Optikeren i Havnegaten

      huff. kuratoren sa ingenting om skyvelære, men jeg tror hun mente det

      AUTORITET [Lett: Suksess]

      FÅ DEN SKYVELÆREN UT AV RADENE. Kuratoren sa ikke rør. Det er en ordre.

    2. Optikeren i Havnegaten

      Rolf, fire millimeter er ikke en synsvariasjon. Jeg har sjekket målet ditt mot mitt, og jeg er sint fordi vi har rett. Les nederste linje på lappen din, høyt.

      AUTORITET [Lett: Suksess]

      HAN MÅLER IGJEN. Ta kommandoen. Si fra så hele plassen hører det.

  2. Gamle Tralla

    Jøss. Vink tilbake, du som leser.

    INNLEVELSE [Triviell: Suksess]

    Så fint, så fint. Et barn som hilser på sin egen lille hånd i leire, og hånden som venter på svar.

    1. Vibeke Lund-Aasen

      «Vink tilbake» – ja, det er regi, og den er god. Tre timer, ett publikum og 4 269 statister uten replikker: det er mer enn vi fikk til med revyen, og vi hadde lys.

      RETORIKK [Middels: Suksess]

      Han har gjort publikum til medspillere. Ta ham på ordet – og svar ham fra scenen.

    2. Wenche Olsen (72)

      Jeg vinket ikke, men jeg sto lenge ved min egen, for jeg ville være sikker på at folk så hvilken som var min. Det var den med den fine ringen. Så viste det seg at ingen av nevene har ring, siden det er leire, og at jeg hadde stått og pekt på en havnearbeider. Det var veldig hyggelig av ham å bli stående.

      NABOBLIKKET [Triviell: Mislykket]

      Alle på Kanalplassen kan se hvilken neve som er din. Sørg for at den er den peneste, og si det før noen andre gjør det.

  3. Thea Marie Aamodt

    Var det bare jeg som trykket neven to ganger fordi den første ikke ble fotogen?

    RETORIKK [Utfordrende: Kritisk suksess]

    Ingen har spurt om det viktigste: hvem tok bildet? Ta dem på det før de spør deg.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden