Kommunen skiller ut historien før Malmbryggen selges

Planutvalget brukte elleve minutter på saken. Da var historien i Malmbryggen skilt ut fra resten av bygget og ført inn i matrikkelen som egen eiendom, med gårdsnummer, bruksnummer og arealformål «historie, ubebygd».

– Bygget kan selges. Det er et privat anliggende. Men historien har vi alle vært med på å lage, og den må bli i byen, sier lederen av utvalget.

Vedtaket ble fattet mot én stemme. Representanten som stemte imot, mente at historien burde vært solgt sammen med bygget, siden kommunen trenger pengene og en historisk eiendom med historie trolig ville gått for 31 millioner. Flertallet svarte at kommunen ikke kan selge noe den ikke vet hvor slutter.

Tykkest i kjelleren

Det har den nå funnet ut. To oppmålingsingeniører fra kommunen gikk gjennom bygget med målebånd, en bunt gule plastpinner og en eldre utgave av byhistorien. Der det har skjedd noe, ble det satt en pinne.

Historien viste seg å være ujevnt fordelt. Den er tykkest i kjelleren og langs den gamle kaimuren, der malmen ble lastet ut, og tynner ut oppover i etasjene. I tredje etasje fant ingeniørene ett halvt rom med historie, ved et vindu der det etter sigende ble sagt opp en avtale i 1921. Toalettet ble pusset opp i 1987 og regnes som ubebygd.

– Vi måtte ta stilling til mye underveis. Er det historie at noen har lent seg mot en vegg i hundre år? Vi landet på ja, hvis det er samme vegg, sier en av ingeniørene.

Til sammen er det satt 214 pinner. Historien utgjør 38 prosent av bruksarealet, men bare åtte prosent av vinduene.

Mest diskusjon ble det om kaimuren. Den er murt av stein fra flere århundrer, og ingeniørene ble ikke enige om hvilken side av muren historien ligger på. Etter en telefon til Kartverket ble muren delt på langs. Sjøsiden følger bygget, landsiden følger kommunen, og fugene er felles og skal vedlikeholdes etter nærmere avtale.

Leies ut til ny eier

Den nye eieren får murveggene, bjelkene, gulvet og utsikten mot Pollen. Vil eieren bruke ordet «historiske» om bygget, i salgsmateriell eller på et skilt ved døra, må historien leies av kommunen. Avtalen er på 40 000 kroner i året. Den er indeksregulert bakover, slik at prisen stiger jo eldre historien blir.

Leieavtalen setter også rammer for bruken. Eieren kan fortelle gjester om bygget i inntil et kvarter. Det som blir sagt etter det, er kommunens. Det er ikke lov å flytte historien til et annet rom, og ikke lov å legge til noe nytt i den uten byggesøknad.

Er det historie at noen har lent seg mot en vegg i hundre år? Vi landet på ja, hvis det er samme vegg.

Megleren som har oppdraget, sier at salgsoppgaven nå skrives om. Der det sto «store deler av bygget», skal det stå «alle deler av bygget som ikke har skjedd». Plantegningene sendes ut med pinnene inntegnet, i gult.

Ute på kaia har fradelingen fått følger for minst én. En pensjonist som har vist turister rundt på Pollen hver sommer siden 2011, og som alltid har avsluttet ved kaimuren, har spurt kommunen om han nå må søke. Han har fått svar: muntlig formidling til færre enn ti personer er fritatt, så lenge han står på kommunal grunn og peker.

Visning er onsdag klokka 12. Historien er ikke med på visningen, men kan ses fra kaia mellom klokka 10 og 14.