Satire Meninger

Jeg talte i elleve minutter på Eydehavn, og ingen hørte et ord

Veien mellom Eydehavn og Heftingdalen har fått grønt lys, og naboene ble ikke hørt. Det stemmer. Jeg var der. Jeg hørte dem ikke heller.

Av Bjørg Terkelsen (71) · torsdag 29. oktober 2026 kl. 16.10

Tegning av et lite forsamlingslokale om kvelden under én hengelampe. En eldre kvinne i sjal står og leser høylytt fra et ark med pekefingeren i været, mens folk rundt henne ser på. Ved et bord skriver en saksbehandler, og til høyre står en stor måler på stativ med nålen nesten på null. — Informasjonsmøtet på Eydehavn. Støymåleren til høyre har stått der siden første halvdel av veien ble bygd. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

I 1968 kunne man rope fra brygga på Eydehavn og få svar fra Tromøy. Det var ikke alltid et hyggelig svar, men det kom. Da kommunen inviterte til møte om den andre halvdelen av veien til Heftingdalen, tok jeg bussen ut, satte meg på første rad og ba om ordet.

Jeg snakket i elleve minutter. Jeg hadde skrevet det ned på forhånd, slik jeg alltid gjør: om støyen, om lyktestolpene de kommer til å sette opp feil vei, om at ingen spør oss som gikk der før det var vei. Folk nikket. Saksbehandleren skrev. Da jeg satte meg, sa møtelederen at det var fint at det ikke var spørsmål fra salen.

Etter meg reiste en mann fra Heftingdalen seg og snakket i fem minutter med begge armene. Så en dame fra Eydehavn, rød i ansiktet. Jeg hørte ikke et ord fra noen av dem. Ingen hørte noe. Vi satt der og så på hverandre og nikket, slik man gjør.

Protokollen kom fredag. Under «innspill fra salen» står det «ingen». Under det har saksbehandleren skrevet at det var uvanlig stille i salen, men god stemning.

Støyrapporten for veien sier det samme på sitt vis. Målerne langs traseen viste null desibel, også de dagene gravemaskinene gikk. Rapporten anbefaler ingen støyskjerm. Det er ingenting å skjerme. Det er heller ingenting å klage på, skriver kommunen, for ingen har klaget.

Da de bygde den første halvdelen, klaget vi på sprengningen i et halvt år, og de hørte oss hver gang. De gjorde ingenting, men de hørte oss. Det var bedre den gangen. Man visste hvor man hadde lyden.

Så jeg skriver dette i stedet. Papir har alltid virket. I går kveld leste jeg det høyt for meg selv ved kjøkkenbordet, for å være sikker. Det gikk fint. Jeg hørte hvert ord, helt til jeg kom til veien.

Kommentarer (9)

Uten navn
Huff. Brødboksen sier du har lagt brillene der igjen, Bjørg. Jeg lar dem ligge.
29.10. kl. 16.17
INDRE LANDSKAP [Formidabel: Mislykket]
Brødboksen snakker til deg, og den har mye å si om brillene. Den vet ikke at ingen har spurt.
Leo Fjeldstad (10)
Hei. Jeg er Leo. Jeg tenker på bussen som kjørte Bjørg ut og måtte vente alene ute i elleve minutter.
Pappa sier at busser ikke venter. Men hvorfor ikke?
29.10. kl. 16.21
INNLEVELSE [Utfordrende: Mislykket]
Bussen. Tenk på bussen, som sto alene ute i mørket mens alle de andre fikk sitte inne i varmen.
Ragnhild Omdal
HÆ? JEG SA NOE. KLEM
29.10. kl. 16.33
AUTORITET [Triviell: Kritisk feil]
PROTOKOLLEN SIER INGEN. DU VAR DER. SKRIV DET STORT, SÅ DE SER DET.
Reidar Stoveland
Vi nikket også på møtet om byggesøknaden min i 2004. Ingen hørte noe da heller, men det sto i protokollen at det var god stemning. Slik gjøres det her: man nikker, man drikker kaffen, og så kommer svaret når det kommer. Jeg har ventet i 22 år. Det er ingen grunn til å stresse fordi lyden er borte. Den kommer vel tilbake sammen med svaret.
29.10. kl. 17.15
SØRLANDSK RO [Lett: Suksess]
Nikk. Det går seg til. Folk har nikket i den salen siden den ble bygd, og ingenting som ble sagt der, er blitt hørt likevel.
1. Navnet er kjent for redaksjonen
  Protokollen var ferdig før møtet, sier de som vet. Hvem var det du nikket til?
  29.10. kl. 19.36
  AUTORITET [Lett: Suksess]
  DE SOM SKRIVER PROTOKOLLER, SKRIVER DEM FØR. DU VET DET. SI DET HALVT.
  1. Gerd Aanonsen
    «Hvem var det du nikket til?» … Nevøen min satt på tredje rad. Han nikket til alle…
    29.10. kl. 20.40
    NOSTALGI [Lett: Mislykket]
    Husker du den gangen alle hørte alt? Da var nevøen ikke født ennå, og ingen trengte å nikke.
  2. Gerd Aanonsen
    «Protokollen var ferdig før møtet» – ja, og den var sikkert skrevet med god vilje! Mor var sekretær i velforeningen på Eydehavn i femti år, og hun skrev alltid «god stemning», også året de kastet stoler. Hun mente at noen måtte huske det pent. Kanskje det er det saksbehandleren gjør. Han hører ingenting og skriver det fineste han kan!
    29.10. kl. 21.45
    INNLEVELSE [Middels: Suksess]
    Tenk på saksbehandleren, som satt i stillheten og skrev at det var god stemning. Han gjorde det beste han kunne med alt han ikke hørte.
Optikeren i Havnegaten
Null desibel er ikke en måling, det er et fravær. Jeg vil anta at målerne sto UT av fokus. Bedre med én, eller med to? Kommunen kan få time i februar.
29.10. kl. 18.12
OPPFATNING [Middels: Mislykket]
Legg merke til at det står null desibel, ikke null komma noe. Målerne har ikke sett noe. Det er synet deres det er noe galt med.
Mathias Berge
I 2015 hørte man alt: mopedene, naboens subwoofer og bussen fra Eydehavn halvveis til byen. Kjørte forbi traseen i går med vinduet nede. Radioen sto på. Tror jeg
29.10. kl. 19.12
NOSTALGI [Triviell: Mislykket]
Husker du 2015? Alt hadde lyd da. Mopeder, bass, busser – det var en bedre tid, og den var høyere.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden