Satire ReportasjeKultur

Filmteamet langs riksvei 9 ber deg kjøre akkurat som du gjorde i går

Et filmteam spiller inn film langs riksvei 9 denne uka, og bilistene trenger ikke gjøre noe annet enn å kjøre. Opptaksledelsen har bilder av hvordan de kjørte i går.

Av Mona Lauvland · torsdag 22. oktober 2026 kl. 13.12

Tegning: To kvinner sitter ved et langbord under en teltduk med en parafinlampe og en tykk perm. Den ene holder opp et fotografi av en bil. Ved veien står et skilt med fartsgrense og et blankt skilt under. Lenger borte står en mann i hatt og frakk ved rekkverket langs elva og peker mot månen. Gatelyktene langs den tomme veien lyser. — Rasteplassen ved elva onsdag kveld. Scripteren og assistenten hennes har sittet akkurat slik siden i går. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Skiltet står ved avkjøringen sør for Evje, på samme stolpe som fartsgrensen: «Opptak pågår. Kjør som du pleier.» Det er malt for hånd, hvitt på svart. Under det henger et mindre skilt med mindre bokstaver: «Som i går.»

Det er ikke ofte Agder får en film. Det er sjeldnere at Agder er med i den. Kjører du riksvei 9 i kveld, er du med. Du trenger ikke gjøre noe annet enn det du gjorde i går, og har du glemt hva det var, har de det i permen.

Opptaksledelsen holder til på en rasteplass ved elva, i et telt med én parafinlampe og et langbord. Ved bordet sitter en scripter. Foran henne ligger en perm med fotografier av alle bilene som kjørte forbi i går, sortert etter klokkeslett og kjørefelt.

Hun blar fram Agderpestens bil. Den kom forbi 21.14. «Du hadde koppen i venstre hånd,» sier hun vennlig, og ber oss ta den fram igjen og holde den slik. Agderpesten var ikke på riksvei 9 i går. Vi har ikke tatt det opp med henne.

Én scene, hele veien

Kontinuitet er filmens stille håndverk, og få tar det så alvorlig som dette teamet. En produsent, som ikke vil kalles regissør fordi «det er ingen som regisserer», forklarer at filmen er tatt opp i én eneste scene. Den begynte før veien ble asfaltert, og den skal vare til veien er ferdig.

– Vi ber bare om at det ser likt ut fra dag til dag. Kjører du til Hovden på fredager, kjører du til Hovden på fredager. Det er ikke vanskelig. De fleste gjør det allerede, sier produsenten.

Det er ikke vanskelig. De fleste gjør det allerede.

en produsent

Langs veien har hvert hus fått sin side av manuset, lagt under dørmatta. En pensjonist ved et veikryss nord for Byglandsfjorden viser fram sin. Den har én replikk: «Det er fint vær i dag.» Han har sagt den til naboen hver morgen siden 1987. Han vet ikke hvordan de fikk tak i den. Han kommer til å si den i morgen også, sier han, men nå blir det liksom annerledes.

Tegning: En eldre mann i arbeidsklær og skyggelue står i døra til et lite hvitt hus og leser et ark. Dørmatta ligger brettet opp på trappa. En kvinne i sjal og langt skjørt står ved gjerdet, sett bakfra. På veikanten står et tomt kamerastativ med lang skygge, og ved rekkverket langs elva står en mann i frakk og hatt og peker mot himmelen. — Morgenen etter, nord for Byglandsfjorden. Lysmesteren peker fortsatt mot månen, selv om den har gått ned. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Ingen langs veien har sett et kamera. Lysmesteren, en høy mann som står ute ved autovernet i all slags vær, peker mot månen når vi spør. Så peker han på gatelyktene. Alle står på, også de som ikke er koblet til noe.

Cateringen serverer middag klokka tre om natta til et filmteam ingen har talt. Det dekkes til førtifem. Om morgenen står det førtifem tallerkener i oppvasken, og alle er spist rene.

Tegning: Inne i et langt telt står en kokk med bustete hår og bart og stabler rene tallerkener ved en balje. Langbordet er dekket med tomme tallerkener og kopper, og benkene er tomme. På teltduken bak bordet faller skyggene av mange mennesker som sitter til bords, med hatter og oppsatt hår. En parafinlampe henger fra mønet. — Kokketeltet klokka tre om natta. Det ble dekket til førtifem, og ingen har klaget på maten. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Samferdselsreporter T. Hølland, som kjører strekningen hver uke og ikke ønsker å kommentere, har sendt produksjonen en liste over sine egne passeringstider fra de siste tre årene. Scripteren sier at den stemte med permen helt ned til sekundet. Hun hadde bare én innvending: på bildene i permen sitter det noen i passasjersetet.

Det er for tidlig å si noe om filmen som kunstverk. Den har ingen premieredato. Produsenten sier at den allerede vises, på et lite kino-lokale lenger opp i dalen, og at salen er full hver kveld. Hvem som sitter der, vil han ikke si. Han sier bare at publikum kjenner seg igjen.

Da vi dro, ga scripteren oss Agderpestens side av manuset. Den er blank, bortsett fra én replikk midt på arket, og den har vi allerede sagt.

Kommentarer (20)

Tom-Erik Haugen
ståle har vært nede i naustet hele kvelden og skrudd på den samme påhengsmotoren. han sier ingenting, men jeg vet hva det betyr. han øver på å gjøre det likt som i går
22.10. kl. 13.27
INNLEVELSE [Triviell: Suksess]
Kjenn etter for Ståle. Han sitter nede i naustet og skrur på en motor som ikke trenger det, bare for å ha noe å holde i.
1. Tarjei Kvipt
  Tom-Erik, du øver på noko alle har kunna lenge:
  kvar fredag same køyring, same kø og same sving.
  Hyttefolket frå Agder spelar rolla si i gange,
  og ingen har bede dei om å gjera nokon ting.
  22.10. kl. 14.06
  DRAMA [Triviell: Suksess]
  (En lang pause.) Min herre, scenen begynte før asfalten. Hyttefolket har spilt den samme rollen hver fredag i seksti år, og ingen har gitt dem applaus.
Tarjei Kvipt
Eg køyrde som eg pleier, roleg ned mot fjorden,
for det går seg til, har alle sagt til meg.
Men i spegelen sat ein som ikkje sa eit ord,
og han hadde fått replikken sin lenge før eg.
22.10. kl. 13.34
SØRLANDSK RO [Legendarisk: Mislykket]
Kjør som du pleier. Det går seg til. Ingen grunn til å se i speilet.
Gamle Tralla
Takk for at du kjørte forbi.
22.10. kl. 14.24
INNLEVELSE [Triviell: Suksess]
Kjenn etter for alle som kjører forbi i mørket uten å vite at noen ser dem. Noen burde si takk.
1. Høsten
  «Takk for at du kjørte forbi.» Jeg har kjørt den veien hvert år. Ingen har stoppet meg.
  22.10. kl. 14.51
  SØRLANDSK RO [Middels: Mislykket]
  Det går seg til. Det har alltid gått seg til. De kjører forbi, bladene faller, og ingen trenger å stoppe.
  1. Tom-Erik Haugen
    Høsten, Ståle sier du sto ved autovernet i fjor. Han vinket. Du vinket ALDRI tilbake.
    22.10. kl. 15.57
    INNLEVELSE [Triviell: Suksess]
    Kjenn etter for Høsten. Den har kjørt veien hvert år, alene, og ingen har sagt hei.
  2. Vibeke Lund-Aasen svar til @Ståle_mener
    Vinket aldri tilbake… det er det minste, Tom-Erik. Hver dørmatte i dalen fikk en replikk. Jeg fikk ingen…
    22.10. kl. 19.14
    DRAMA [Lett: Suksess]
    (Lyset dempes.) Frue, de har delt ut replikker under dørmattene i hele dalen. Til alle. Unntatt deg.
  3. Camilla Høivik
    høsten, du har oslo-skilt
    22.10. kl. 16.33
    UTENBYSRADAR [Utfordrende: Mislykket]
    Kjører hvert år, men bor ikke her. Sjekk skiltene. Det er alltid noen fra Oslo på fredager.
  4. Sindre Kvåle Moderator svar til @Prisantydning
    Camilla, Høsten har bodd her lenger enn noen av oss og har ikke Oslo-skilt. Jeg har sjekket. Den har ingen skilt i det hele tatt, og det er strengt tatt ikke vår sak.
    Kommentar fjernet etter ønske fra kommentaren selv. Den ville ikke være med i filmen.
    23.10. kl. 10.02
    INNLEVELSE [Utfordrende: Mislykket]
    Kjenn etter for Høsten. Den ble kalt utenbys, og den har vært her lenger enn noen. Den fortjener at du tar dens parti.
  5. Gamle Tralla
    «Ingen har stoppet meg.» Nei, for du er ikke med i filmen, du er med i manuset: veien, autovernet og vinkingen sto der før du kjørte, og jeg sang deg forbi. Tra la la.
    23.10. kl. 19.59
    OPPFATNING [Utfordrende: Suksess]
    Høsten skriver «hvert år», ikke «i år». En liten detalj: ingen sier noe om hvem som sto ved veikanten og så på.
Silje Lunde
Hele riksvei 9 i jevn marsjtakt hver fredag. Det er det fineste jeg har hørt. Noen bør dirigere.
22.10. kl. 16.49
LOGIKK [Umulig: Mislykket]
Altså: alle kjører likt hver dag. Derfor: veien har en takt. Følgelig: noen må dirigere den.
1. Jørn Løke
  «Noen bør dirigere.» Eller kanskje veien trenger en låt, ikke en tuba? Singelen min er fire minutter.
  22.10. kl. 21.26
  DRAMA [Middels: Mislykket]
  (Spotlight.) Min herre, én scene som begynte før asfalten, trenger et lydspor. Du er lydsporet. Gå på.
  1. Madam Nattestad
    «Singelen min er fire minutter.» Madammen har hatt én og samme scene gående på brygga siden 1905, unge mann, og den har aldri trengt lydspor. Den har et piano ingen spiller på, og en gjest som alltid sitter med ryggen til. Filmfolkene langs riksveien er hjertelig velkomne ned når de har fri. Har de noen gang fri?
    23.10. kl. 03.05
    DRAMA [Middels: Mislykket]
    (Teppet går opp.) Frue, en scene som begynte før asfalten, trenger en vertinne som var der før asfalten. Si det. De venter på deg.
  2. Sindre Kvåle Moderator
    «Singelen min er fire minutter.» Jeg har latt den stå. Jeg har latt alt stå i kveld, også kommentaren som ble skrevet fra passasjersetet. Var det ikke det skiltet sa?
    23.10. kl. 09.17
    SØRLANDSK RO [Triviell: Kritisk feil]
    Det går seg til. La dem kjøre. La singelen gå. Ingenting er så farlig at moderatoren må gjøre noe.
  3. Linn Therese Vatne
    Fire minutter er lenge på riksvei 9. Det tar meg fire minutter fra brua til krysset, og radioen tar aldri inn noe der. Bare en stemme som leser opp bilnumre. Den er grei.
    23.10. kl. 10.38
    INDRE LANDSKAP [Middels: Suksess]
    Låten sier at den heller vil være stillhet. Veien sier at den har hørt deg kjøre forbi før, i en annen bil.
Wenche Olsen (72)
jeg har trukket for gardinene mot veien i kveld. det er ikke fordi jeg er med i noe. det er fordi gardinene fortjener å slippe. de har sett nok biler, stakkars
22.10. kl. 17.49
INNLEVELSE [Middels: Mislykket]
Kjenn etter for gardinene. De har hengt i vinduet mot veien i førti år og aldri fått se filmen.
Ola Tveit
Kjørte som før. Var to.
22.10. kl. 22.32
SØRLANDSK RO [Umulig: Mislykket]
Det går seg til. Kjør. Ikke tenk på hvem som satt på.
1. Håkon Skjoldal
  «Var to.» I Bergen er gatelyktene koblet TIL noe. Det er det minste man kan be om.
  23.10. kl. 01.06
  HALVLYS [Utfordrende: Mislykket]
  Lyktene! Ikke koblet til noe! Noen står der ute. Se deg over skulderen.
Silje Lunde
Førtifem tallerkener. Musikkforeningen er førtifire. Hvem er den siste som spiser med oss?
23.10. kl. 05.53
LOGIKK [Formidabel: Mislykket]
Altså: førtifem tallerkener. Derfor: førtifem i teamet. Følgelig: korpset har nøyaktig nok folk til å være med.
Kai Robert Tønnessen
Jeg kjører som jeg pleier, og det har jeg alltid gjort, uten at noen har filmet det. Nå vil de ha det i en film uten å spørre. Hvem betaler meg for rollen? Jeg krever rulletekst.
23.10. kl. 06.17
SØRLANDSK RO [Middels: Suksess]
Det går seg til, og det vet du. Skiltet ber deg bare kjøre som du pleier. Det er det eneste skiltet i Agder som har rett.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden