Satire Fem kjappeNyheter

Ingolf Grimstadius krysser bare grensen til nabostaten skriftlig

Grimstad-korrespondenten vår har pulten nærmest døra i redaksjonen i Arendal, fordi den er nærmest Grimstad. Vi fikk ham i tale en tirsdag formiddag, med den ene foten i gangen.

Av Aslaug Tjønn · tirsdag 10. november 2026 kl. 12.15

Tegning: Ingolf Grimstadius, lang og tynn med briller, krøller, stråhatt og en stripete skulderlist over uniformsjakken, står smilende i døråpningen til et lite kontor og holder et brev mot brystet. Ved et skrivebord med telegrafapparat og kaffekanne sitter en sliten mann i sixpence med hånden under kinnet og ser bort på ham. — Ingolf ved døra. Han har bedt om at dørstokken føres som nøytral sone i protokollen. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Ingolf Grimstadius er født på Vik, bor på Vik og har en bunad han omtaler som uniform. Han skriver om Grimstad som om byen var en egen nasjon, og han ville ikke la seg intervjue innenfor dørstokken, fordi det ville gjort samtalen til et innenriksanliggende for Arendal.

På Vegårshei har vi også en grense vi er stolte av, så jeg kjente meg igjen i mer enn jeg hadde tenkt. Det sa jeg ikke til ham.

Fem kjappe til Ingolf Grimstadius

Det sies at du bare har krysset kommunegrensen for å klage. Hvor ofte skjer det?: Fire ganger i fjor, alle skriftlig. Jeg går over ved skiltet på E18, der grensen er tydeligst, og tilbake samme vei for ikke å etablere sedvane. Nabostaten har aldri svart, men den har heller aldri sagt nei, og i diplomatiet er det nesten en allianse.
Hvorfor latiniserte du etternavnet?: En nasjon trenger noen med et navn som kan stå på et frimerke. Ingen andre meldte seg. Mor sier fortsatt det gamle navnet når hun ringer, men hun sier det med respekt nå, og hun ringer sjeldnere.
Hva er Grimstads viktigste eksportvare?: Fra nyttår er det matavfallet. Det blir biogass, og vi sender det gjerne over grensen i bussene, så nabostaten kan kjøre litt på vår kultur. Ellers en dramatiker som bodde her i seks år som ung og fortsatt får besøk av turister som tror han er hjemme. Og hvite hus, men de vil ikke flytte.
Hvordan er det å jobbe i en redaksjon i Arendal?: Jeg har diplomatisk status ved kaffetrakteren. Kjell-Arne har vinduet, jeg har plassen ved døra, og vi har aldri hatt en grensetvist. Når jeg skriver, sitter jeg med ryggen mot Torvet av høflighet. Byen blir roligere når den ikke føler seg sett.
Til slutt: Dyreparken i Kristiansand åpner en attraksjon i påsken der gjestene skal føle seg bitte små. Hva sier Grimstad?: Vår lille nasjon har vært bitte liten i flere hundre år uten å ta inngang for det. Det er ingen attraksjon, det er en identitet. Vi ønsker storebroren lykke til og sender gjerne en delegasjon til åpningen. Den blir liten, men den kommer til å bli lagt merke til.

Kommentarer (9)

Arvid Holmesland
Legg merke til at skiltet på E18 står førti centimeter for langt inn mot Grimstad. Jeg har gått opp grensen med tommestokk. Da har han krysset fem ganger i fjor, ikke fire.
10.11. kl. 12.19
OPPFATNING [Utfordrende: Mislykket]
Legg merke til skiltet på E18. Det står ikke der grensen går. Du har sett det fra bilen, og nå vet du det.
1. Halvor Jortveit
  Førti centimeter er mer enn et halvt skøyteblad, Arvid, og jeg kjenner med ham: en grense, en veksling og en dommer som ser bort er nok å bære på i mange år.
  10.11. kl. 12.41
  INNLEVELSE [Triviell: Suksess]
  Førti centimeter. Kjenn etter hvordan det er å bli flyttet på uten å bli spurt. Du vet hvordan det er.
Erik Omdal (10)
Biogass fra matavfall… Lomper og brus burde vært eksportvaren. HELT uakseptabelt at ingen spurte meg.
10.11. kl. 13.01
ELEKTROKJEMI [Umulig: Mislykket]
Eksport. Ordet smaker brus. Det er noe der som burde vært ditt, og det er sikkert godt.
1. Anonym
  Før lå lompene trygt på kjøkkenbenken. Nå vil noen eksportere dem. Pass på dine.
  10.11. kl. 13.27
  HALVLYS [Legendarisk: Mislykket]
  Noen vil sende lompene over grensen. Hold fast. Hold fast nå.
2. Halvor Jortveit
  Hæ? Matavfallet skal over grensen med buss, og ingen har sagt hvem som tar imot i vekslingssonen. Det er der det alltid går galt. Jeg ville stilt en grimstadværing på hver side.
  10.11. kl. 14.09
  UTENBYSRADAR [Triviell: Suksess]
  Busser over grensen med last. Hvem tar imot på den andre siden? Hvem har papirene?
Kenneth Øvrebø
Huff. Han står i døra som i en Broadway-finale, og vi her får ikke engang en encore.
10.11. kl. 13.42
DRAMA [Triviell: Suksess]
(Han står i døråpningen. Én fot i gangen. Lyset faller inn bakfra.) Min herre, dette er en finale, og du sitter i salen.
1. Ragnhild Skaar
  Dørstokken i redaksjonen har gitt meg en beskjed.
  Den spør om det er den som er grensen nå?
  10.11. kl. 14.33
  DRAMA [Middels: Mislykket]
  (Kunstpause. En dør knirker.) Frue, dørstokken har noe å si, og salen venter.
Pippi Lotta
Moren hans bodde på Vik før ham, og hun krysset grensen hver lørdag uten å skrive et ord.
10.11. kl. 15.57
NOSTALGI [Utfordrende: Mislykket]
Vik før i tida. Lørdager. Ingen skjema. Det var enklere, og du husker det best.
Rolf Egil Syvertsen
Grimstadius! Hvem tror han at han er, en keiser? Her i Alfaz del Pi skriver de navnet mitt feil på postkassa, og jeg har aldri vært lykkeligere!
10.11. kl. 17.42
JANTELOVEN [Lett: Kritisk suksess]
Grimstadius. Et frimerke. Hvem tror han at han er? Og hvem tror du at du er, der nede i varmen?

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden