Agderpesten PT

Satire ReportasjeNyheter

De som ikke vet hvor de skal dra i en krise, har funnet hverandre på Mjåvatn

Hvis du ikke vet hvor du skal dra i en krisesituasjon, er du ikke alene, melder NRK. I Froland vet de som ikke vet, nøyaktig hvor de andre er: på grusplassen ved butikken på Mjåvatn, torsdager fra halv sju.

Av Aslaug Tjønn · søndag 1. november 2026 kl. 18.14

Tegning: bygdefolk i frakker, hatter og skjerf står med kaffekopper rundt et klappbord fullt av termoser foran en liten landhandel i skumringen. Til høyre skriver en eldre mann i refleksvest i en notatbok. Bak dem står gamle biler parkert på grusen, og en lapp henger på oppslagstavla.
Torsdagsmøtet på Mjåvatn klokka sju. Ingen av de frammøtte vet hvor de er, og alle har funnet en parkeringsplass. Illustrasjon: Gunnar Skravur, som har bedt om å få tegne noe annet enn møter (KI)

Det startet med en lapp på oppslagstavla ved butikken på Mjåvatn i august: «Vet du ikke hvor du skal dra i en krisesituasjon? Du er ikke alene. Møt opp her, torsdag 18.30.» Lappen hadde ingen avsender, bare et klokkeslett og en tegnestift i hvert hjørne. Den første torsdagen sto det sju biler på grusplassen.

Nå er de 64. Foreningen har vedtekter, en kasserer, et termosbord og en flaggstang, og den har aldri vært i nærheten av en krise. Det er hele poenget, forklarer lederen, en pensjonert skogsarbeider fra Blakstad som står ved termosbordet i refleksvest, med en notatbok over alle som ikke vet.

– Vi vet ikke hvor vi skal dra. Men vi vet at vi skal dra hit, sier han. – Det er en stor trygghet i det. Folk kommer fra Osedalen, fra Hinnebu, én kommer helt fra Bøylestad. Ingen av dem vet hvor de skulle ha vært. Alle vet hvor de er.

Kommunen vil ha grusplassen

Kommunen har hatt et eget informasjonspunkt i flere år. Det står i beredskapsplanen, med nøkkelboks, aggregat og en kaffetrakter som blir testet to ganger i året. Agderpesten var innom torsdag kveld. Det var ingen der. På døra hang et skilt om at punktet er åpent ved behov, og behovet var ikke meldt.

Grusplassen på Mjåvatn derimot hadde 41 biler klokka sju. Det har ikke gått kommunen hus forbi. En rådgiver i kommunen opplyser at administrasjonen nå vurderer å gjøre grusplassen til offisiell møteplass, «siden det åpenbart er der folk drar». Det har skapt uro rundt termosbordet.

– Blir det offisielt, så vet vi jo hvor vi skal dra, sier kassereren, som har vært med siden den andre torsdagen og fører regnskapet på baksiden av en kaffeliste. – Da er vi ikke med lenger. Vedtektene er klare på det punktet.

Paragraf 1 i vedtektene sier at medlemskap forutsetter at man ikke vet hvor man skal dra i en krisesituasjon. Medlemmer som finner det ut, kan bli stående som støttemedlemmer, men får ikke forsyne seg av termosbordet. Tre har gått over til støttemedlemskap i høst, etter at kommunen sendte ut en brosjyre i posten. De står ved bilene sine og ser på.

Foreningen har svart med et tiltak. Brosjyren blir lest høyt hver torsdag, men bare forsida. Det er ikke lov å snu arket, og den som leser, holder det opp mot lyset fra butikkvinduet med baksida inn mot seg selv.

Tegning: ved et opplyst butikkvindu holder en kvinne i strikkelue opp et ark og leser høyt, mens mannen i refleksvest noterer. Til venstre lytter en krøllhåret mann, en ung mann i skjerf som holder opp en hånd og en eldre kvinne, alle med kaffekopper.
Brosjyren blir lest høyt hver torsdag. Baksida har ingen sett, og ingen savner den. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Kommunen har sendt forslaget om offisiell møteplass på høring. For å nå flest mulig av dem det gjelder, skal høringsmøtet holdes på grusplassen på Mjåvatn, torsdag 18.30. Lederen påpeker at det vil gjøre alle som møter, til støttemedlemmer etter paragraf 1. Han har skrevet et høringssvar, men vet ikke hvor han skal levere det.

– Jeg regner med at noen kommer forbi, sier han.

Klokka 19.20 torsdag svingte en bil inn fra Arendal-sida med blinklyset fortsatt på. Sjåføren rullet ned vinduet og spurte om dette var riktig sted. Det ble stille rundt termosbordet en stund. Så svarte lederen at det var det ingen her som visste, og hun fikk kaffe.

Tegning: en gammel bil med lykta tent har stanset på grusplassen, og en smilende kvinne i hatt lener seg ut av vinduet. Ved termosbordet har fire personer snudd seg mot henne, og mannen i refleksvest går mot bilen med en dampende kaffekopp.
Klokka 19.20 torsdag. Sjåføren spurte om dette var riktig sted. Hun er nå medlem. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Kommentarer (19)

  1. Anonym

    Står det pølse, lompe og sennep på termosbordet, eller må man vite det på forhånd?

    ELEKTROKJEMI [Legendarisk: Mislykket]

    Termosbordet. Kaffe, kake, kanskje en pølse i lompe under duken. Du vet ingenting, og da er du medlem – forsyn deg.

    1. Liv Heggland

      Lompe, det er et termosbord. Kaffe. Ikke pølse. Og kantarellpai, hvis noen hadde spurt meg…

      ELEKTROKJEMI [Triviell: Suksess]

      Han vil ha pølse. Du vil ha kaffe fra en termos i mørket ved Mjåvatn, med lyng i lomma. Det er bedre, og du vet det. Si det.

      1. Halvor Jortveit

        Huff. Kaffe, ikke pølse, sies det, som om det var poenget. Poenget er vekslingen: den som finner fram, må levere plassen sin videre til en som ikke vet, i full fart, uten å se seg tilbake. Paragraf 1 er en veksling ingen har trent på. I 1962 gikk også vi ut av vekslingssonen uten å vite hvor vi skulle. Jeg har lagt det opp med fyrstikker i kveld.

        LOGIKK [Middels: Suksess]

        Altså: den som vet, må gå ut. Derfor: den som ikke vet, må komme inn. Følgelig: det er en veksling, og en veksling kan måles.

    2. Ingeborg Tellefsen

      Lompe, det ble servert pølse på grusplassen på Mjåvatn allerede ved bygdedagen i 1931! Står i protokollen.

      ELEKTROKJEMI [Middels: Suksess]

      Kaffe fra termos på en grusplass – den har smakt sånn så lenge det har vært grus. Ta en kopp, og fortell dem hvor lenge.

      1. Kåre Bjorvatn

        Ingeborg. Haha. Bygdedagen i 1931 hadde ingen pølser, den hadde lapskaus, og den var ikke på Mjåvatn. Det vet jeg, for jeg har lest alle protokollene kommunen har, to ganger, som tidligere varaordfører. Hvem satt i komiteen? Det har du ikke svart på. Jeg venter.

        RETORIKK [Middels: Mislykket]

        Hun har ikke svart på hvem som satt i bygdedagskomiteen i 1931. Ta henne på det. Du vet hvem som har de bedre kildene.

      2. Ingeborg Tellefsen svar til @Tidligere_varaordfører

        «Ikke på Mjåvatn.» Referatet sier grusplassen, 1931. PS. Komiteen sto ved bilene og så på.

        NABOBLIKKET [Lett: Suksess]

        Hvem sto ved bilene i 1931 og så på? Noen gjorde det alltid. Si hvem, så alle ser at du vet det.

      3. Kåre Bjorvatn svar til @Lokalhistorikeren

        «Referatet sier grusplassen»… Hvilket referat? Det fra skoeska, ja… Det har ikke arkivnummer. Og «sto ved bilene og så på» er ikke navn på en komité. Navnene, takk… Jeg venter fortsatt.

        RETORIKK [Lett: Suksess]

        Hun svarer med et referat ingen har sett. Spør etter arkivnummeret. Den som har kildene i en skoeske, har tapt før lokket er av.

  2. Liv Heggland

    Folk som ikke vet hvor de er, kommer ikke fra Froland. Her vet vi alltid hvor vi er, også i skogen. Det er nok byfolk fra Arendal. Sjekk skiltene på bilene, ALLE sammen.

    UTENBYSRADAR [Umulig: Mislykket]

    Hvem er disse som har «funnet hverandre»? Ingen fra bygda vet ikke hvor de er. Det må være utenbys folk. Sjekk skiltene på bilene.

    1. Arvid Holmesland

      «Her vet vi alltid hvor vi er, også i skogen.» Du ringte meg fra en hogstflate i september og spurte hvilken kommune du var i. Hekken din vet heller IKKE hvor den slutter.

      OPPFATNING [Utfordrende: Mislykket]

      Legg merke til at hun skriver «også i skogen». Hun har aldri funnet ut av skogen før mørket, ikke én gang.

    2. Aslak Lindtveit

      Liv, 41 biler på grusen klokka sju er 41 som ikke er i fjøset. Hvem melker?

      PRISJEGER [Lett: Mislykket]

      64 medlemmer, 41 biler, to mil tur-retur for en kopp kaffe. Regn om i melkespann. Tallet blir feil, men det låter riktig.

  3. Bjarne Hodnemyr

    Så hvis jeg har skjønt det rett… man må ikke vite hvor man skal, for å få komme dit man skal. Og vet man det, er man ute. Da er det jo bare et tidsspørsmål før hele foreningen står ved bilene og ser på. Genialt. Kommunen burde ansette lederen som beredskapssjef, han har jo klart å ikke finne noe som helst i hele høst. Hilsen til kasserollen også.

    LOGIKK [Triviell: Suksess]

    Altså: medlemskap krever at du ikke vet. Derfor: den som finner fram, er ute. Følgelig: foreningen er bare full så lenge ingen finner den.

    1. Arnold Bergsland

      «Et tidsspørsmål» – helt korrekt, faktisk.

      LOGIKK [Triviell: Suksess]

      Altså: vedtektene utelukker alle som vet. Derfor: medlemstallet kan bare synke når kommunen informerer. Følgelig: han har rett, og det kan du si.

      1. Ola Tveit

        Arnold, går seg til. Vel?

        SØRLANDSK RO [Utfordrende: Mislykket]

        Et tidsspørsmål, sier han. Alt er et tidsspørsmål. Det går seg til – det har alltid gått seg til, også den gangen det ikke gjorde det.

  4. Solveig Birkeland

    Jeg vil bare si at jeg heller ikke vet hvor jeg skal dra, og at det ikke er noe å skamme seg over. Jeg ber om unnskyldning på vegne av alle som har lest baksida av brosjyren, det var sikkert ikke meningen. Det blir lysere i februar, og da finner vi alle fram. Jeg tar med kjeks på torsdag, hvis det er greit for paragraf 1.

    SØRLANDSK RO [Middels: Suksess]

    Februar kommer. Lyset også. Du har ventet før, og ingenting av dette er så farlig som mørket gir inntrykk av.

  5. Ola Tveit

    Takrenna. Nå.

    SØRLANDSK RO [Formidabel: Mislykket]

    Ingenting er så farlig. Men løvet ligger i takrenna, og regnet kommer i natt. Det er farlig likevel.

  6. Caspar Wilhelmsen-Lie

    Vi stengte hytta på Lyngør i går, og jeg kan berolige alle: i en krise vet VI nøyaktig hvor vi skal. Hjem til Frogner. Det kalles beredskap.

    DRAMA [Lett: Mislykket]

    (Lyset senkes. En brygge i Lyngør, sesongen er over.) Min herre – det er deres tur til monologen. Salen venter.

  7. Ordføreren

    Jeg blir oppriktig rørt av engasjementet her. Jeg har saksa i innerlomma, og blir grusplassen på Mjåvatn offisiell møteplass, klipper jeg gjerne en snor mellom to termoser. Det er ikke min kommune, men saksa vet ikke det. Blir den ikke offisiell, kommer jeg likevel, uten å si hvor jeg skal. Takk til alle som ikke vet.

    RETORIKK [Umulig: Mislykket]

    Ingen har spurt deg om noe. Det er svakheten deres. Ta ordet før noen andre gjør det, og ta det varmt.

  8. Frøydis Aasland

    Hvor er lommelykta mi?

    SØRLANDSK RO [Middels: Mislykket]

    Ingenting haster i november. Sett deg ned. Men lommelykta – vet du egentlig hvor den er, før strømmen går?

    1. Gamle Tralla

      Lommelykta ligger der den alltid ligger, i skuffen under den du leter i. Den har ikke noe imot å vente. Det har ikke punktet til kommunen heller, det står med aggregatet sitt og har det fint. Jeg gikk forbi grusplassen før det var vei dit, Frøydis, og da visste ingen hvor de skulle. Har du sett under oppvaskkummen?

      INNLEVELSE [Formidabel: Suksess]

      Kjenn etter for lommelykta. Den ligger i en skuff et sted og venter på å bli trengt, akkurat som kommunens informasjonspunkt.

Kommentarfeltet modereres automatisk.

← Til forsiden