Butikken på Mykland reddes når bygda finner den siste puslespillbrikken

Det var lappen på oppslagstavla ved melkekjøleren som satte det i gang. Tirsdag kveld ble det kjent at en lokal familie vil ta over butikken på Mykland og gi den nytt liv, både innenfor og utenfor veggene. Men før de sier endelig ja, sto det, må én viktig brikke falle på plass.

På Mykland leser man det som står. Halv elleve samme kveld var lyset på i grendehuset.

Der satt en pensjonert lærer (79) ved bordet under vinduet, med lesebrillene på og en kopp kaffe hun ikke hadde rørt. Foran henne lå puslespillet grendelaget fikk trykt til femtiårsjubileet: tusen biter, butikken på Mykland en sommerdag, med flagget oppe, sykler i stativet og melkerampa i sola. Det har vært lagt ferdig i tjuefem år. Nesten.

Det mangler én bit, og det er døra.

– En butikk uten dør er bare et lager med vinduer, sier hun. – Det er ingen som har tenkt over det før. Men nå ser alle det.

Tips fra hytta

Bygda er på høstferie, og grendehuset har vært hennes alene. Telefonen på kjøkkenet har likevel ringt hele natta. Fram til klokka tre hadde det kommet 23 tips fra hytter, campingvogner og en svigermor i Bø, og 19 av dem lød «under sofaen». Hun har sett under sofaen 19 ganger. Hun har også sett i pianoet, i kakeboksene, i lommene på jakkene som ble hengende igjen etter juletrefesten og i kassen med kopper som bare tas fram til konfirmasjoner.

Søket har gitt resultater, bare ikke det rette. Ved siden av spillet ligger nå 31 biter som ikke hører til: fjorten fra et fyrtårn, ni fra en kattunge i en kurv, seks hun ikke vet hva er, én dominobrikke og én rød ludobrikke.

Ludobrikken skapte uro. Arbeidsgruppen, som i forrige uke oppbevarte løsningen for butikken i en brun konvolutt i fryseren, ble kalt inn på telefon for å vurdere om den kunne regnes som en viktig brikke. Etter førti minutter konkluderte gruppa med at den var viktig, men ikke for butikken. Den ligger til behandling.

Rett før midnatt så faren i familien lyset og stakk innom. Han så lenge på spillet, og sa vennlig at brikken de venter på, er en annen. Hva den er, ville han ikke si før den er på plass. Læreren nikket, takket for besøket og så under sofaen en gang til.

– Han er ny i dette ennå, sier hun. – Han får se.

Klokka 05.40 ringte hun ingen. Hun gikk over til butikken med lommelykt, fikk låne nøkkelen av den eneste naboen som var hjemme, og åpnet fryseren. Bak fiskegratengen, ved siden av den brune konvolutten, lå en liten pappbit med en grønn dør på. Den var frosset fast i en pose erter. Arbeidsgruppen ønsker ikke å kommentere innholdet i fryseren.

Da Agderpesten kom innom, satt hun ved bordet og tinte brikken i hånden. Klokka 06.12 trykket hun den på plass, og butikken på Mykland hadde for første gang på tjuefem år en dør. Lyset fra vinduet falt rett på den.

Familien har fått beskjed. De har bedt om litt tid til å tenke, og bygda har gitt dem et nytt puslespill å holde på med i mellomtida. Det har to tusen biter og forestiller butikken med kafé, uteplass og to dører, for sikkerhets skyld.