Arendal Fotball tok teipen av trenerdøra med marsj og hårføner

Treneren parkerer for første gang på plassen merket «Hovedtrener». I ti uker har han stått ved containeren på gjesteparkeringen, med nøkkelen i tenningen i tilfelle noen skulle trenge plassen. Han blir sittende i bilen i fire minutter før han tør å gå ut.

Materialforvalteren låser opp skapet og rekker ham en egen fløyte. Den midlertidige, som har hengt i en hyssing med lappen «Lånt – leveres», blir talt inn igjen og ført i protokollen. Den mangler kula. Det blir notert, men ikke tatt videre.

Kaffekoppen. Siden sommeren har treneren drukket av en kopp med påskriften «GJEST». Han får nå sin egen, helt blank. Styret mener en kopp med navn på ville være å ta ham for gitt.

Pappeskene bæres inn fra bagasjerommet. Treneren har kjørt rundt med hele kontoret i bilen – permer, taktikktavle, et innrammet bilde av en ball – fordi han ikke ville pakke ut noe han kanskje måtte pakke ned igjen. Det tar tre turer. Taktikktavla har en bulk fra rundkjøringa ved Harebakken.

Treneren bekrefter overfor Agderposten at han blir. Spillerne får vite det sju minutter senere, fra en supporter som har lest det på telefonen ved kiosken. Én av dem spør om det betyr at øvelsene fra september nå også er permanente. Det gjør det.

Teipen. På kontordøra har det sittet en bit malerteip med «midl.» skrevet med tusj siden august, og den har grodd fast. Klubbens vaktmester møter opp med hårføner og smørkniv, mens en grammofon i gangen spiller en marsj. Etter tjue minutter er teipen av, nesten i ett stykke. Den legges i en konvolutt og arkiveres sammen med de andre midlertidige ordningene klubben har hatt, i en perm som er blitt tykk.

Treneren går hjem. Han snur ved porten, går tilbake og ser på døra. Teipen er fortsatt borte. Han går hjem igjen.