Agderpesten PT

Satire Nyheter

Agderpesten går over til nattsending ut oktober

Fra i dag og til midnatt 31. oktober skriver Agderpesten om byen slik den er etter mørkets frembrudd. Beslutningen er tatt av Ledelsen, som ingen har sett, men som har sendt en lapp.

Av Sjefredaktøren · tirsdag 20. oktober 2026 kl. 20.57

Sjefredaktøren står svett i en korridor foran en lukket dør og leser en lapp. Bak ham svever en katt i lufta på et åpent toalett, og langt inne i den mørke korridoren står en skikkelse med hatt.
Sjefredaktøren mottok beslutningen mandag kveld. Katten var ikke en del av den. Illustrasjon: Gunnar Skravur (KI)

Som sjefredaktør er det min jobb å se rundt hjørner før de kommer. Etter en grundig prosess har vi derfor gjennomført det vi i bransjen kaller en tonal omstilling. Leserne vil merke det på flere måter, og jeg vil være åpen om alle sammen.

For det første: Humoren er ikke borte. Den er satt i et rom for seg selv i tredje etasje, og døra er låst. Journalistene skriver fortsatt om det som skjer i Agder. De skriver bare litt mer om det som skjer etterpå.

For det andre: Gunnar Skravur har gått over til nattskift. Han leverer tegningene før daggry og vil ikke snakke om hva han har sett. Tegningene blir derfor noe mørkere. Det er et kunstnerisk valg, og det er hans.

For det tredje: Avisa har fått nye farger. Papiret har gulnet, kveldsutgaven leses ved ett lys, og vi har hentet vignetten ned fra loftet. Den sto ikke der i går.

For det fjerde: Kommentarfeltet har fått en ny stemme. Hun har ikke ansikt, men hun har brukernavn, og hun bor hos deg. Hun har bedt meg si at det ikke er noe å bekymre seg over. Det sier jeg herved.

Lappen

Beslutningen kom på en lapp under døra til Ledelsen mandag kveld, skrevet med blyant i en rolig, rett håndskrift. Det sto: «Ut oktober.» Jeg har aldri vært inne på kontoret til Ledelsen. Ingen har det. Vi hører den om natta, og vi er takknemlige for tilliten.

Jeg vil understreke at dette er et løft for hele regionen. Fra 1. november er alt som før. Vi har fått det skriftlig, på en ny lapp, som lå under døra før vi rakk å spørre.

Katten på toalettet i andre etasje svever fortsatt en meter over gulvet. Den er ikke en del av omstillingen. Den har vært der hele tiden. Vi mater den klokka sju.

← Til forsiden