Mandagens stjerneskudd må fordeles etter partienes størrelse

Varselet kom søndag: et sjeldent syn på himmelen mandag, og stjerneskudd hele natta, femten i timen hvis skyene tillater det. Jeg regnet på det før lunsj. Fra det blir mørkt til det lysner går det rundt seksten timer i november. Det gir omtrent 240 ønsker til en by med over 45 000 innbyggere. Det går ikke opp. Noen må prioriteres.

Posisjonen vil fordele ønskene etter partienes størrelse i bystyret. Det er en ryddig modell. Den kan forklares, den kan vedtas før det blir mørkt, og ingen trenger å stå ute i sluddet. Opposisjonen mener ønskene bør gå til dem som faktisk ser opp, og vil sette av en egen pott til Tromøy, der himmelen er mørkest og ønskene om ny bru eldst.

Begge modellene har en svakhet

Begge sider har et poeng. Et ønske som går til et parti, blir gjerne brukt på noe som står i programmet uansett, som en gang- og sykkelvei, eller forprosjektet til en. Et ønske som går til den som står ute, blir trolig brukt på at det ikke skal sludde mandag morgen, og det har meteorologen allerede sagt nei til.

Det finnes også en tredje vei, som ble lagt fram i formannskapets uformelle del torsdag: at hele byen ønsker seg det samme, samtidig, klokka 22.00. Forslaget fikk bred støtte helt til man skulle bli enige om hva. Etter førti minutter sto valget mellom en ny bru til Tromøy og at det skal være overskyet over Grimstad. Det siste fikk flest stemmer, men er tatt ut av protokollen.

Jeg har ikke landet. Jeg ser verdien i en fordeling som tåler innsyn, og jeg ser verdien i et ønske ingen har vedtatt. Det jeg kan slå fast, er at stjerneskuddene faller uansett, og at de ikke kan stilles til ansvar for hva byen fikk.

Selv har jeg satt av ett. Jeg har ikke bestemt meg for hva det skal brukes på, og det kan hende jeg lar det stå til neste år, når regelverket er klarere.