Bussen til Stoa kjører nå gjennom det nye bilanlegget

Klokka 07.42 fredag svinger bussen ut av rundkjøringen på Stoa, inn gjennom den åpne gavlveggen i det nye bilanlegget og forbi to rader med utstillingsbiler pakket inn i plast. Den stopper ved det som skal bli resepsjonen. Sjåføren åpner dørene. Ingen går av, og ingen går på. Etter førti sekunder lukker han dem igjen og kjører ut gjennom vareinntaket på baksiden.

– Vi er i rute, sier han.

Det sa også prosjektlederen da bilforhandleren denne uka la fram status for storsatsingen på Stoa: nytt anlegg, flere ansatte, to nye bilmerker og åpning i april. Agderpesten kan bekrefte at det er full dekning for utsagnet. Anlegget ligger midt i bussruta.

Ifølge byggesaken ble tomta tegnet inn etter et eldre kart over Stoa, fra før en av rundkjøringene ble flyttet. Da det nye kartet kom, gikk bussen akkurat der hovedinngangen skulle stå. Bilforhandleren og busselskapet ble raskt enige om at ingen av dem hadde tenkt å flytte seg, og at resten fikk arkitekten ordne.

Arkitekten løste det med to porter, én inn fra rundkjøringen og én ut mot lageret. Mellom dem er det malt en gul stripe over det nye flisgulvet, akkurat så bred som en buss og et sidespeil.

Holdeplassen heter «Utstilling»

Sjåføren har kjørt strekningen i 31 år og har sett Stoa vokse opp rundt rattet. Først var det jorder, så et kjøpesenter, så tre rundkjøringer på rad. Nå er det en bilhall.

– Jeg kjører der veien er. Det er det jeg er ansatt for. Når veien går gjennom en bilbutikk, kjører jeg gjennom en bilbutikk. Jeg har ikke spurt om lov, og ingen har spurt meg, sier han.

Holdeplassen inne i hallen står i rutetabellen som «Utstilling». Den har benk, rutetabell og et skilt som ber passasjerene ikke legge fra seg ting på panseret. Bussen ligger så godt i rute at den hver gang må vente førti sekunder ved resepsjonen for ikke å komme for tidlig til neste stopp.

Jeg kjører der veien er. Det er det jeg er ansatt for.

For næringslivet på Stoa er tallene oppsiktsvekkende. Bussen kjører gjennom anlegget 64 ganger i døgnet, med i snitt elleve passasjerer som sitter vendt mot bilene i førti sekunder hver gang. Regnet om til utstillingstid gir det hallen mer oppmerksomhet på en vanlig tirsdag enn hele bilbransjen i Kristiansand får på en lørdag – før døra i det hele tatt er åpnet.

Tre passasjerer har allerede reservert bil fra setet. Én av dem ba om prøvetur, og fikk den: han ble sittende på til endeholdeplassen og tilbake, og sier at han ikke kjente noen forskjell.

Kaffen tas mellom avgangene

De ansatte har innrettet seg. Kaffepausen tas mellom avgangene, og selgerne har lært hvilken side av den gule stripa de skal stå på. De har også lært at en kunde som går inn i bussen midt i en samtale, sjelden er tilbake før om tjue minutter, og da gjerne fra motsatt retning.

Om kvelden, når hallen er tom og takbelysningen er skrudd av, kjører siste avgang gjennom med bare frontlyktene. Lyset feier over de innpakkede bilene, én etter én, og over den tomme resepsjonen der det ennå ikke står noen. Sjåføren venter sine førti sekunder i mørket. Han sier at det er den fineste strekningen på hele ruta.

– Det er ingen rundkjøring der, sier han.

Prosjektlederen sier at åpningen i april står fast, og at bussen er velkommen også etter det. I prislista som ble lagt ut fredag, står den allerede oppført, som demobil: brukt, mye kjørt, men med service hver natt i 31 år og aldri forsinket. Prisen er ikke satt. Sjåføren sier at den ikke er til salgs.